Foto: Beate Kiil Karlsen
- FINN kåret Årets inkluderende jobbannonse - 15.04.2024
- – Norskhet handler ikke om hudfarge - 15.04.2024
- Cooking, Time? - 14.04.2024
Kommunen, som først fikk fastlandsforbindelse i 2009, har aldri tatt imot en eneste flyktning. Nå diskuterer kommunestyret om det er rom til åtte asylsøkere med oppholdstillatelse, som har krav på bosetting i Norge.
Skepsisen i lokalsamfunnet der mange lever av å dyrke tomtater, av fiske og landbruk er stor.
– Jeg kommer til å stemme imot at vi skal ta imot flyktninger, sier kommunestyrerepresentant for Fremskrittspartiet, Einar Egeland, til NRK.
FrP-ere mest negative
I en meningsmåling Norstat har utført for NRK svarer 79 prosent av Frp-velgerne nei på spørsmål om deres kommune bør ta et større ansvar enn i dag for bosetting av asylsøkere med oppholdstillatelse.
51 prosent av Høyre-velgerne svarer det samme. 14 prosent av Høyre-velgerne er negative, mens tre prosent av Ap-velgerne er negative. Ti prosent av Sp-velgerne er litt negative, det samme gjelder for tre prosent av KrF-velgerne. SV-velgerne er mest positive, med 85 prosent som svarer at de er litt eller svært positive til dette.
35 prosent flere bosatt
Samtidig hevder statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Maria Hoff Aanes, at utsendte anmodningsbrev om å bidra i bosetting har hjulpet.
– Vi ser at flere av kommuner som ikke har bosatt før nå sier ja.
Hvordan forklarer du at det er i ditt eget parti motstanden mot å ta imot flere flyktninger er størst?
– Vi skal ta folks uro for endringer i nabolaget på alvor. Vi er helt avhengige av å ha gode integreringsprosedyrer, at vi har systemer som bidrar til at folk lærer seg norsk tidlig, at de kommer raskest mulig over i arbeid og blir en ressurs i lokalsamfunnene, sier Hoff Aanes til NRK.
