Foto: Claudio Castello
Norsk-somaliske Madar sa dette med bakgrunn i at pengeoverføringene som f. eks. hennes egne landsmenn står for er med på å bidra sterkt til samfunnsutviklingen i opprinnelseslandet.
– Pengene som sendes er en form for ikke-anerkjent bistand, argumenterte hun.
Spørsmålene som ble tatt opp i går handlet blant annet om rolle som diasporaen spiller i det norske utviklingsarbeidet, og hva diasporaen selv mener om sin rolle som bistandsaktør.
Utviklingsfondets daglige leder Kari Helene Partapuoli påpekte viktigheten av et uutnyttet potensiale blant flerkulturelle og diasporaer som det norske organisasjonslivet.
– Her har vi løsninger som ikke har blitt prøvd før, og som vi sier at det finnes andre veier enn den typiske norske bistandsmodellen. Bistandsorganisasjonene bør kunne finne en plass til diasporamiljøene for at prosjektene kan bli bredere. Kanskje det kan bli lettere å bygge den skolen eller den veien et lokalsamfunn sårt trenger.
Vanskelig samarbeid
Grunnene til at det er organisasjonslivet som bør lede i vei slike samarbeid med diasporamiljøene er flere.
– Noen ganger kan det være vanskelig å få folk til å samarbeide. I det norsk-somaliske miljøet er organisering kanskje den største utfordringen. Folk kommer fra ulike steder i landet og har ofte lojalitet til sin landsby og lokalområde. Vi ender opp med at flere jobber med de samme prosjektene og konkurrerer om de samme midlene.
Svært og komplisert felt
Cindy Horst fra Fredsforskningsinstituttet PRIO påpekte at det er forskjeller mellom ulike diasporaer, ofte begrunnet med hvordan situasjonen er i det enkelte opprinnelseslandet, og hvordan kompetansen utnyttes.
– Vi har ofte eksempler på utdannede leger som reiser til andre steder i sitt opprinnelsesland for å hjelpe til med å bygge opp en klinikk.
Ofte er kravet fra bistandsverdenen om at alle i et diasporamiljø må samarbeide urealistisk.
– Her er det viktig å forstå forskjellene mellom profil og målsetning, og at det er forskjell når man gjør en innsats i konfliktområder kontra land som er i en fredelig situasjon. Et godt eksempel er når UDI har bedt somaliere samarbeide på tvers av klaner, og gitt penger uten grundig kunnskap om konflikten, noe som har vist seg ødeleggende.
Interne stridigheter
Vigdis Halvorsen fra Norad mente hun kunne kjenne seg igjen i beskrivelsene.
– Uoversiktlighet og direkte konflikter mellom ulike miljøer er ofte noe vi må forholde oss til. Vi ser dt som veldig synd at vi ikke får brukt kompetansen grunnet slike flaskehelser.
En spørsmålsrunde som Norad hadde med sine nærmeste lokale partnere i Somaliland viste lite samhandling mellom dem og somaliske diasporamiljøer.
– Noe av problemet ligger i at diasporaene ofte ønsker å engasjere seg i avgrenset grad, ofte med fokus på spesielle prosjekter og geografiske områder. Å få en mer langsiktig strategi har vist seg å være en utfordring, mente Halvorsen.
