Urovekkende splittelse

 
Foto: Fanney Antonsdottir
Det er urovekkende at minoritetsungdom er så splittet i sitt syn på storsamfunnet.

Undersøkelsen som Utrop har gjennomført, får fram et bilde av minoritetsungdom i Oslo som en mangfoldig, splittet og polarisert gruppe. En stor del (36 prosent) føler seg norsk, mens like mange (35 prosent) ikke føler seg norsk. Resten, som da blir i mindretall, føler seg som noe i midten. Den prosentvise fordelingen er noenlunde lik når det gjelder synet på muligheter i det norske samfunnet sammenliknet med etnisk norske, synet på barneoppdragelsen, synet på levemåte, verdier, osv. Splittelsen kommer enda tydeligere fram i spørsmålet om religion. Til påstanden “religionen er det jeg oftest støtter meg til når jeg skal ta vanskelige valg i livet, f eks om hva som er rett og galt, hva som er moralsk riktig osv” svarer 26 prosent at de er uenig, mens hele 53 prosent sier seg enig.

Må tas på alvor
Vi vet selvsagt at undersøkelsen har sine begrensninger. Vi har ikke undersøkt foreldrenes utdanningsnivå, og undersøkelsen baserer seg på ungdom fra Oslo øst. Situasjonen er sannsynligvis annerledes for ungdom som vokser opp i andre deler av landet. Likevel peker resultatet fra undersøkelsen på en del forhold som vi må ta på alvor.

Pessimistisk syn
I det store og hele føler majoriteten av de spurte seg integrert og ser positivt på det norske samfunnet. Hvis vi bruker på helse- og levekårsundersøkelsen foretatt blant personer i alderen 16-30 år som referanse, så ser vi at andelen marginalisert ungdom ligger et sted mellom 8-10 person avhengig av hvordan man definerer marginalisert. Her har alle personer deltatt, uten at etnisk bakgrunn ble skilt ut. I vår undersøkelse virker det som en større andel ungdom kommer i kategorien marginalisert ungdom. De har et pessimistisk syn på samfunnet, støtter seg til konservative verdier og er tilbøyelige til religiøs påvirkning. Det at 53 prosent tror foreldrene ville akseptert at de giftet seg med en en etnisk norsk person, er positivt, men jeg bekymrer meg for de resterende 47 prosent som er usikker eller tror foreldre ville reagert negativt.

Jeg mener både myndighetene og innvandrermiljøer må ta på alvor det mønsteret som tegnes i svarene fra undersøkelsen.

Rammes av fattigdom
Innvandrerfamilier er overrepresentert i fattigdomsstatistikken, ungdom i kriminalitetsstatistikken og flere innvandrerungdom er marginalisert enn andre. Dermed representerer denne gruppen den nye underklassen i det norske samfunnet.

Intensivér innsatsen!
Jeg mener både myndighetene og innvandrermiljøer må ta på alvor det mønsteret som tegnes i svarene fra undersøkelsen. At en del innvandrerungdom ikke føler seg hjemme verken i sitt eget miljø eller i storsamfunnet, kan betyr at de lett kan havne i miljøer som er skadelige for dem selv og samfunnet. Inkluderingen i arbeidslivet og antidiskrimineringsarbeidet må intensiveres. Likestillingsombudet (LDO) er lite synlig og er nesten fraværende i innvandrermiljøene. Det er de som er ressurssterke fra før av som kjenner til LDO og ombudet gjør lite for å bli er synlig hos sin målgruppe. Samtidig ser jeg at en del innvandrerforeldre kontrollerer sine barn mer enn det andre foreldre gjør. Dette bekreftes også i undersøkelsen, hvor 12 prosent av de spurte var enig i påstanden “mine foreldre kontrollerer meg altfor mye, f eks når det gjelder valg av ektefelle/ kjæreste, være ute med venner, religion.”