Ernæringsfysiolog Alka C. Kaur og Shaista Ayub fra diabetesforbundet informerer om diabetesforekomst blant innvandrergrupper og forteller hvordan man kan forbedre helsa ved å spise riktig.

Bekjemper diabetes ett måltid om gangen

Rundt 350 000 personer i Norge har diabetes type 2, mens 175.000 har diabetes uten å være klare over det. Hva kan man forbedre i kostholdet sitt?

Utrop nr. 23/2014 (05.06.2014)
Forrige uke var Diabetesforbundet på plass på Gunerius i Oslo sentrum for å informere. Ved hjelp av et lite stikk i fingeren måles blodverdiene og du kan få svar på om du er i faresonen for å få diabetes. Et variert kosthold er viktig for å holde seg frisk.

– Det kreves ikke et spesielt kosthold. Det holder å spise vanlig, sunn mat daglig, forteller foredragsholder og ernæringsfysiolog Alka C. Kaur.

Alka C. Kaur informerer forbipasserende om diabetes, risiko for å gå det, og hva man kan gjøre for å unngå å få den alvorlige livsstilssykdommen.
Kaur nevner blant annet fiber og nøtter som viktige komponenter i kostholdet, i tillegg til grønnsaker og belgvekster, som man bør få i seg daglig. Hun sier at det er best å spise grønnsaker og fiberrike matvarer rått. Frukt er også viktig for å opprettholde sunne matvaner. 

– Fiber får man gjennom å spise kornvarer. Jo mer vi koker eller steker maten, desto mer ødelegges fiberinnholdet i maten, sier hun. 

Noen har diabetes uten å vite om det. Det kan føre til andre komplikasjoner som hjerneslag, nyresvikt og blindhet. Diabetesforbundet informerer på mange språk (bildet).
Belgvekster som erter, bønner og linser er viktige for kostholdet, men disse trenger man ikke å koke for lenge, ettersom de da mister næringsrike stoffer. 

– Grønnsakene og frukten må være mest mulig rå, og belgvekstene skal tilberedes i liten grad sånn at både munnen og magen må jobbe med å fordøye maten, forklarer Kaur. 

Alvorlig sykdom
Diabetes er en sykdom som gjør at du får for mye sukker i blodet. Det er fordi at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin. Insulin er et hormon som omdanner sukker til stoffer kroppen kan bruke. Diabetes er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). (Se også faktaboks.)

Hvert år får anslagsvis 6000–7000 nordmenn diagnosen diabetes type 2. Personer med bakgrunn fra det indiske subkontinent (India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh), Midtøsten, Tyrkia, Afrika og Latin-Amerika har en høyere diabetesforekomst enn resten av befolkningen.

– Du kan ha symptomer uten å føle at du er syk. Det å være trøtt, slapp og sliten kan være symptomer på flere ting, men det kan også være diabetes. Går du veldig lenge med symptomer uten å behandle, kan senkomplikasjonene komme tidlig, forteller Shaista Ayub i Diabetesforbundet. 

Hos fastlegen kan man teste seg for faren for å få diabetes. Man kan også ta en test på Internett som viser hvor stor eller liten risiko man har for å få diabetes. Symptomene kan også tyde på andre ting, så man bør gå til fastlegen for å finne ut mer hvis man er i risikosonen for å få diabetes.

Diabetes type 2 er en alvorlig sykdom og en medvirkende årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, samt sår på føttene og amputasjoner. Utviklingen er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles.

Sukkerinntaket bør reduseres
Kaur nevner at det er vanlig med inntak sukkerholdige matvarer i mange matkulturer, men advarer mot høyt inntak av søtsaker. 

– Indere og pakistanere får gjerne et høyt sukkerinntak gjennom teen vi drikker, og snacksen som følger med te-måltidet. De kan være salte og frityrstekte snacks, kjeks, kaker og asiatiske søtsaker, sier Kaur. 

Hun understreker at det er en viktig del av matkulturen i visse kulturer, men ber om at man er forsiktig med inntaket av denne typen matvarer, da de øker faren for diabetes. Hun nevner også at man bør være obs på drikkevanene sine, og få i seg nok vann. 

– Juice er sunnere enn brus, men det er ingenting som er sunnere enn vann! Sukkerholdig drikke og juice anbefales det å drikke lite av. Light-produkter er heller ikke det sunneste for kroppen, sier hun. 

Fett må man også være oppmerksom på. I mange matkulturer er det vanlig med bruk av olje og fett når man steker og koker. Det advarer Kaur mot. 

– Det er viktig å måle mengden med fett man bruker i matlagingen. Kan man redusere mengden? Man må bli oppmerksom på dette for å kunne endre vaner. 

FAKTA:
Diabetes type 1 (også kalt insulinavhengig diabetes), oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Rundt 25.000 nordmenn har diabetes type 1. 

Rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2. Av disse regnes det med at nærmere halvparten har diabetes uten å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 årene. Sykdommen kan være arvelig, og den kan også skyldes livsstilen man har, f eks at man spiser for mye og ikke trener. Risikoen for type 2 diabetes øker med økt kroppsvekt, og flere enn tidligere har overvekt og fedme.

(kilde: Diabetes.no)