Systemdiskusjon om asyl -og utlendingsforvaltningen: (f.v) Venstre-leder Trine Skei Grande, SV-representanten Karin Andersen, statssekretær Himanshu Gulati (Frp) og Høyres Michael Tetszchner.
Foto: Claudio Castello

For mye fokus på innvandringsregulering

Regulerende hensyn settes foran internasjonalt vedtatte konvensjoner og truer asylfamiliers rettssikkerhet. Også blant politikerne er uenigheten stor.

Utrop nr. 25/2014 (19.06.2014)

Hvordan går dagens utlendingsslovverk utover asylfamiliers og asylbarns rettssikkerhet? Nylig tok man opp disse spørsmålene under et seminar i regi av Røde Kors, hvor man blant annet fremla at omgjøringsprosessen av asylsaker i den norske asylforvaltningen er på rundt ti prosent, betydelig lavere enn Sverige og Danmark.

Høyres Michael Tetszchner innrømmet at praksisen de siste årene. særlig når det gjelder hvordan barnerettskonvensjonen blir overkjørt av andre lovhensyn, gjør situasjonen vanskelig for asylbarn og deres familier.

– Samtidig er det viktig å skille mellom strafferett og forvaltningsrett her. Å ikke få opphold i Norge er ikke en strafferettslig avgjørelse. 

– Ikke akkurat garasjetillatelser
Venstre-leder Trine Skei Grande var av oppfatningen at man ofte glemmer dette handler om menneskers liv og skjebne.

– Her har vi ikke akkurat å gjøre med garasjetillatelser, men viktige avgjørelser med konsekvenser. Vi som er rikspolitikere merker på e-postinnboksene våre at f. eks. saksbehandlingstiden for familiegjenforeningssaker har økt og at flere vedtak gjennomføres uten at den det gjelder tas med i vurderingen. Vi har jo heller ingen rutiner for å sjekke hvordan det går for tilbakesendte. 

Noe av det verste ifølge Skei Grande er at mange sitter i "limbo" i årevis før de får en endelig avgjørelse.

– Når vi i tillegg har en asyldebatt hvor restriksjon fremheves som viktig og ønsket, så er det ikke rart at enkeltmenneskers liv påvirkes negativt.

Internasjonale bindinger
SVs Karin Andersen mente rettssikkehetsspørsmålet for denne gruppen har en forankring i et internasjonalt konvensjonsregelverk som er viktig å etterfølge.

– Når reglene oppfattes som kompliserte, utlendingsforvaltningen som uforståelig og når det oppleves stadig flere innstramninger, så er det innlysende at mange ser at motsatte er tilfelle. Innvandringsreguleringen går foran konvensjonsforpliktelsen, mente hun.

Allerede inkorporerte
Himanshu Gulati, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, skjønte kritikken, men mente på vegne av regjeringen at norsk lov har allerede inkorportert konvensjonene som en del av lov og praksis.

– Jeg er ikke enig i at det trengs ytterligere lovmessig forbedring. Vi gjør fortsatt mye godt i asyl- og utlendingsforvaltningen, og de fleste asylavgjørelser gjøres etter grundig forarbeid og god skjønn.

Skei Grande svarte med at dette handlet ikke bare om lov og rett, men også om synet på Norge.

– Hvordan skal man som asylsøker forholde seg til et samfunn hvor utleningsforvaltningen oppleves som så urettferdig og tilfeldig at man tror dette representerer det norske rettssystemet? Over tid vil slikt som dette være med på å undergrave tilliten til den norske staten og til institusjonene, kommenterte Venstre-lederen.