Ut av kontorene: nyere forskning viser at kommuner som lykkes best med integrering, som Lindesnes, tar integreringsarbeidet ut av kontorene og ut i offentligheten.
Foto: Flickr

Integrering av innvandrere er ikke en kontorjobb

Når et helt samfunn engasjerer seg i å integrere innvandrere, blir resultatet langt bedre enn om bare profesjonelle blir satt til oppgaven, skriver forskning.no. 

Utrop nr. 26/2014 (26.06.2014)

Finnes det en suksessoppskrift på integrering? Hvordan ser den i så fall ut? Mange vil gjerne vite mer, og Agderforskning satser nå på å få fram mer kunnskap. Pilotstudier i to Agder-kommuner viser tydelig at det arbeides veldig forskjellig med integrering.

Eugene Guribye, seniorforsker ved Agderforskning, har sammen med Knut Hidle undersøkt lærerne i voksenopplæringen i Arendal. Guribye så på lærernes hjelperroller i forhold til nyankomne innvandrere.

− Her kan det dreie seg om praktiske gjøremål, som for eksempel å oversette et brev. Men det kan også dreie seg om mer krevende hjelp, for eksempel i sorgprosesser over døde slektninger eller i gjenforeningssaker. Noen ganger får de desperate rop om hjelp fra kvinner som er blitt banket opp av mannen sin eller innvandrere som ønsker å ta sitt eget liv i fortvilelse, forteller han til forskning.no.

Lykkes i Lindesnes
I Lindesnes kommune har flyktningkontoret ansvaret for nyankomne flyktninger og innvandrere. Men de trekker også i stor grad med seg lokalsamfunnet, og flytter dermed mye av arbeidet ut av kontorene, fra de profesjonelle og ut i lokalsamfunnet.

− Ansatte ved flyktningkontoret arbeider aktivt med å involvere lokalbefolkningen og allerede bosatte flyktninger, i arbeidet med å ta i mot og inkludere nyankomne, noe som har gitt konkrete resultater, forteller forsker May-Linda Magnussen, som også deltar i forskningen på integreringsarbeidet i Agder-fylkene.

Får velkomstbrev
I Lindesnes kommune starter integreringsarbeidet allerede når flyktningene sitter på mottaket. Alle nyankomne får et brev fra kommunen hvor de blir ønsket velkommen. Deretter blir det gjort en avtale om at de blir hentet på mottaket. 

Når flyktningene kommer til Lindesnes, trekkes ofte eventuelle andre landsmenn og -kvinner inn som kontaktpersoner. I tillegg får hver enkelt flyktning en egen norsk, frivillig kontaktperson i lokalsamfunnet.

– Flyktningtjenesten i Lindesnes kommune isolerer seg ikke på et kontor, men er ute i samfunnet og skaper relasjoner, forteller Magnussen til forskning.no.