En kamerunsk flyktning prøvde å entre Norge med et falsk portugisisk pass. Nå får han medhold i Høyesterett om at dette ikke var ulovlig.
Foto: Wikimedia Commons

Kan ikke straffes for falske papirer

En kamerunsk statsborger som flyktet til Norge fra Russland i fjor høst, har vunnet fram i Høyesterett mot Justisdepartementet, skriver Dagbladet.   

Utrop nr. 26/2014 (26.06.2014)

Kameruneren, som viste frem et falskt portugisisk pass ved ankomst til Gardermoen lufthavn fra Moskva, ble tatt til side i passkontrollen, og opplyste da etterhvert at han søkte asyl i Norge. 

Fordi han hadde lagt fram falske papirer ved innreise, ble han tiltalt og seinere dømt til 60 dagers fengsel for dokumentforfalskning. Nå har Høyesterett opphevet dommen, med henvisning til FNs flyktningkonvensjon, ifølge Dagbladet.

Rett til falske papirer
Til tross for at det normalt kreves visum og pass for lovlig innreise, pålegger nemlig flyktningekonvensjonen Norge i visse tilfeller en plikt til ikke å straffeforfølge flyktningers innreise uten dokumenter, eller med falske dokumenter. Plikten er regulert i flyktningekonvensjonens artikkel 31 (1). Ordlyden på norsk er som følgende: 

«De kontraherende stater skal ikke straffe flyktninger, som er kommet direkte fra et område hvor deres liv eller frihet var truet i den artikkel 1 omhandlende betydning, og som uten tilltalelse kommer inn eller befinner seg på deres territorium, på grunn av deres ulovlige innreise eller opphold, forutsatt at flytningene straks fremstiller seg for myndighetene og godtgjør at de har gyldig grunn for deres ulovlige reise eller opphold.»

Konsekvenser for mange
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har ført saken på den kamerunske flyktningens vegne. Juridisk rådgiver André Møkkelgjerd i Noas sier til Dagbladet at dommen kan få konsekvenser for hundrevis av flytninger som soner eller har sonet straff for lignende forhold.

– Hele dommen kan bety at norsk praksis og Riksadvokatens retningslinjer må endres. Sakene dunkes gjennom som tilståelsessaker og flytkningsperspektivet har vært fraværende. Vi har å gjøre med en sårbar gruppe, som i liten grad klarer å ivareta sine rettigheter og det er en skandale at Norge har hatt praksisken i flere år, sier Møkkelgjerd til Dagbladet.