Foto: Kristian Fabrizio Mendoza
– Langsiktige konsekvenser av vold mot barn er alvorlige

Én av tre minoritetsungdommer har blitt slått hjemme

34,5 prosent av minoritetsungdom sier at de har blitt slått av foreldrene i løpet av oppveksten. Det er nesten dobbelt så mange etnisk norsk ungdom, viser en uformell spørrerunde Utrop har gjort.  Vi er rett og slett sjokkerte over at så mange blir det, sier ungdommer Utrop har snakket med. 

Utrop nr. 37/2014 (02.10.2014)
Foto: Utrop/Abdurrahim Günaydın

Vi er veldig overrasket. Faktisk litt sjokkert over at så mange oppgir at de blir slått. Vi visste jo at det skjer, men ikke i den grad som kommer frem her, sier ungdommene Utrop møter på Lindeberg ungdomsklubb.

Hva sier forteller disse tallene om omfanget av vold fra foreldrene?

At det er mye mer vanlig enn vi hadde trodd. Samtidig er det vel en kulturell greie mange foreldre sikkert har lært da de var små, sier Samantha Muniz (18). De andre rundt bordet nikker.

Foto: Utrop/Abdurrahim Günaydın
 Men generasjonsforskjeller spiller også inn. På skolen der moren min gikk da hun var barn, ble jo en del av barna slått. Slikt er utenkelig nå, legger Ane Soleim (19) til.

 Det er også viktig å definere hva vold er, skyter Rebekka Heinrichs inn. Selv om begge deler er feil, så er det også forskjell mellom ris på rumpa og mer alvorlig vold. Jeg synes begge deler er feil, men det er viktig å presisere forskjellen, sier Heinricks, som jobber på fritidsklubben.

Solveig Ude, helsesøster i Bydel Alna, har lenge jobbet for å endre foreldres syn på vold i oppdragelsen.
Foto: Kristian Fabrizio Mendoza
Over halvparten av de 286 spurte i Utrops spørrerunde oppgir at de kjenner en som blir slått av foreldrene. Det er likevel stor forskjell på minoriteter og dem med norske foreldre: fire av ti fra majoriteten oppgir at de kjenner noen som blir slått av foreldrene, mens sju av ti blant minoritetsungdommen oppgir det samme. Ungdommen på Lindeberg har sine klare teorier om hvorfor forskjellene er så markante.

Mange innvandrerforeldre kommer fra land hvor det er vanligere å slå barna sine. Da gjør de det her også, selv om det er forbudt i Norge, konstaterer de.

Mye vanligere hos minoriteter
Enda tydeligere er forskjellene når vi ser på dem som selv har blitt slått: Mindre enn én av fem fra majoriteten mot over én av tre minoritetsungdom oppgir dette. Men hvorfor så stor forskjell? For å komme nærmere et svar, ringte vi Mona Iren Hauge, seksjonsleder for barn og unge og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hauge har sammenlignet Utrops tall med tall fra omfangsundersøkelser foretatt i Danmark og Sverige. De som viser at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn rapporterer at de ble utsatt for vold flere ganger enn de som ikke har innvandrerbakgrunn.

For eksempel konkluderte 2011-rapporten "Kroppslig bestraffning och annan kränkning av barn i Sverige" med at 11,3 prosent av utenlandske gutter og 7,4 av utenlandskfødte jenter ble utsatt for vold av foreldrene. De samme tallene var 1,5 og 3,2 for svenskfødte gutter og jenter. Rapporten baserte seg på svar fra 3207 elever mellom 15-16 år.

Imidlertid er det flere omfangsundersøkelser som viser til en tydelig sammenheng mellom grad av integrering hos foreldre og bruken av oppdragervold. Dette viser at flere faktorer spiller inn, blant annet sosioøkonomisk status, sosiale nettverk og deres fysiske og psykiske helse. Hvis foreldrene deltar i samfunnet, med jobb, språkkunnskaper og et sosialt nettverk, så vil vold forekomme i mindre grad, forklarer Hauge til Utrop.

Med andre ord, jo mer integrerte foreldrene er, desto mindre vold praktiserer de.

– Kan kulturelle forskjeller være en forklaring?

Det er veldig vanlig å skylde på kultur, og mange viser til at det å slå barn var en vanlig praksis også her i Norge før i tida. Men selv om det er akseptert i noen miljøer, vet vi idag mye om konsekvensene av å bli utsatt for vold både på kort og lang sikt. Barn tar skade av å bli utsatt for vold, også vold foreldre utfører som en del av oppdragelsen, sier Hauge.

Får vondt av å slå barna sine
En som lenge har vært opptatt av de psykiske skadene som følger av oppdragervold er Solveig Ude, helsesøster i Bydel Alna. Hennes mye leste og delte kronikk i Aftenposten "Derfor spør jeg foreldrene om de slår" gikk nærmere inn på de negative virkningene barna blir påført når foreldre slår. I løpet av 20 av de 30 årene hun har jobbet som helsesøster i bydelen har Ude systematisk spurt foreldre om de slår barna sine. Størstedelen av klientene har flerkulturell bakgrunn. Ude er ikke overrasket over Utrops tall.

Jeg har aldri målt andelen som oppgir at de slår, men de tallene dere kommer med, virker veldig realistiske. Det er også viktig å presisere at de aller fleste foreldre som kommer hit og innrømmer at de slår barna sine, ikke er klar over hvilken skade de påfører dem. Mange angrer i ettertid og ønsker andre metoder for å oppdra barnet sitt, forklarer hun.

De fleste foreldre, uansett kultur, sier at de ikke synes noe om å slå barna sine, men ser ofte ikke annen utvei når de blir sinte. De ser i ettertid at det er feil. Mange oppgir at de får vondt i hjertet av å slå barnet sitt, legger hun til.

"Timeout" også skadelig
Ude ser at det er en forskjell i oppdragervolden mellom innvandrerforeldre og etnisk norske foreldre. Imidlertid mener hun at "timeout" er en metode som mange etnisk norske bruker som straff.

Timeout er en  avvisning av barnet som gir de en forvirring, skam og usikkerhet og virker inn like negativt på deres psykiske helse som det å bli slått. Dette er en metode jeg er sterkt imot, og som dessverre mange norske foreldre tar i bruk. Det gir ingen læring å sitte i skammekroken, forklarer hun.

Bevisstgjøring viktigst
Istedenfor vold og avvisning er Ude opptatt av samtaler mellom foreldrene og barn. Ude mener bevisstgjøring av foreldre er en essensiell vei å gå.

Foreldre må bli bevisst på at barnets egenvilje er viktig for dets utvikling. Barn er ikke trassige for å lage trøbbel for foreldrene. Det kan være ønske om oppmerksomhet, eller rett og slett finne ut hvordan verden fungerer. Da er det viktig å være en tydelig forelder, se barnet sitt og godta den følelsen som kommer. Både på godt og vondt. Slik at barnet vet hva som er akseptabel oppførsel, sier hun.

Et eksempel på sanksjoner kan være å frata barna sykkelen dersom han eller hun nekter å bruke hjelm. Da forstår barnet konsekvensene av sine handlinger.

Dette synet applauderes av ungdommene på Lindeberg.

Istedenfor fysisk og psykisk straff kan man frata barn ting som Ipad, mobiltelefon eller andre ting de liker. Jeg tror mange barn og unge vil skjerpe seg da. Det finnes andre måter å oppdra barn på, forklarer 13-årige Tobias Mellado, mens de andre sier seg enig. 

Vold er ikke greit. Det er vi fullstendig imot. Det skader barn og gjør vondt, er de enige om.

FAKTA
Tall Utrop har samlet inn, viser at:

  • 34,5 prosent av minoritetsungdom har blitt slått hjemme én eller flere ganger.
  • 7 prosent oppgir å ha blitt slått ofte eller ha blitt utsatt for grov vold
  • De tilsvarende tallene for ungdom med norske foreldre er 19,5 og 3 prosent 

Om undersøkelsen: 
Utrop har denne høsten spurt ungdom øst og vest i Oslo om deres forhold til foreldrene, forholdene hjemme og hva de tenker om spørsmål som foreldrekontroll og ungdoms frihet. Sprørrerunden er ikke representativ i vitenskapelig forstand, men hele 286 ungdom med svært ulik bakgrunn svarte på undersøkelsen.