Skyves ute i kulden: ekteparet Christiansen har integrert seg så best som de har kunnet i det norske samfunnet. Likevel får de ingen jobb. (NB! Illustrasjonsbilde).
Foto: Goeun Bae

Søkt 90 jobber, fått avslag på alle

Hubert og Petronille Christiansen er stolte over å kunne kalle seg norske å se ungene gå på norske skoler, men samtidig fortvilet over at de ikke får bidra i arbeidslivet.

Utrop nr. 36/2014 (25.09.2014)

– Hvorfor får vi ikke jobb? spør begge fortvilet til Varden.

52 år gamle Hubert har søkt cirka 30 stillinger, alle som lærer, bortsett fra en som konsulent i IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet). Han har fått det samme svaret hver gang: Stillingen er besatt. Kona hans, 49 år gamle Petronille, har søkt over 60 stillinger i private og offentlige barnehager. Hun har søkt både som førskolelærer og assistent. Hver gang har hun også fått samme svar. 

Fra opprinnelseslandet Kongo har Hubert en master i filosofi, som ikke har gitt ham jobb i Norge. Petronille er pedagogisk utdannet. Kompetansen tilsvarer en assistentlærer i grunnskolen.

– NAV betaler for maten vår
Ekteparet Christiansen har vært igjennom kurset i norsk og samfunnskunnskap som alle innvandrere må gjennom, endret etternavnet og tatt hver sin høyskoleutdannelse. For begge er målet å kunne begynne å jobbe og betale skatt. 

– Fortsatt er det NAV som betaler maten vår. For oss har det hatt ingen mening å ta en lang utdannelse, og så putte diplomet i lommen, sier Petronille til Varden.