I Top 10 kåringen har ingen pakistanske kvinner utmerket seg i de ti årene kåringen har eksistert. Lisa Cooper (bildet) er initiativtaker og drivkraften bak kåringen.
Foto: Privat

Hvor er de pakistanske lederkvinnene?

Mens en hel verden hyller unge Malalas unike og historiske lederskap, sliter innvandrerkvinner fra Pakistan med å utmerke seg i Norge.

Utrop nr. 39/2014 (16.10.2014)

Alle som har fast bopel i Norge og har innvandret etter fylte16 år kan bli nominert til prestisjelisten Top 10 som kårer topp ti innvandrere hvert år.

Siden 2004 har 55 kvinner fra hele verden kommet med på listen. Det er mange nasjonaliteter representert. På 2014-listen er kvinnene fra Saudi-Arabia, Ukraina, Polen, Somaliland og Kina. Men det er ikke en eneste pakistansk kvinne å finne på listen de siste 10 årene. Hvorfor?

Lisa Cooper fra New York er daglig Leder i Leadership Foundation og gründer av Top 10 prosjektet.

– Vi har ikke oversett de pakistanske kvinnene. Top10 er jo et prosjekt som handler om å komme til Norge med en annen kultur og et annet språk. Jeg antar at de fleste pakistanske kvinner fra 20 år og oppover er født her, og dermed er det mange som ikke er innenfor kriteriene, sier Cooper til Utrop og legger til:

– Men det hadde selvfølgelig vært interessant å finne en pakistansk kvinne som kunne vært med på lista. Jeg skal se godt etter dem til neste kåring.

Mindre yrkesaktive
Statistikk fra SSB viser at 62 prosent av de pakistanske innvandrermennene var yrkesaktive, i sterk kontrast til kun 30 prosent av kvinnene. For Sri Lanka var tallene henholdsvis 75 prosent og 62 prosent.

– 60 prosent av dem som selv har innvandret fra Pakistan, mener mor bør være hjemme med barn under tre år, mens bare 25 prosent av de som er født i Norge mener det samme, påpekte Ida Maria Andersen ved HiOA til Utrop i 2012.

Ha respekt for valgene
En av de som ikke liker at pakistanske innvandrerkvinner blir kastet inn i en kategori med tittelen “Folk som ikke gjør seg bemerket”, er Shabana Rehman Gaarder.

– Pakistanske innvandrerkvinner har ofte vært husmødre og støttepartnere til sine gründermenn. I mine øyne er det i aller høyeste grad å gjøre seg bemerket, sier hun og legger til:

– For selv elv om deres innsats er usynlig og ulønnet, så har de all min respekt. Det er vårt samfunn som ikke har klart å verdsette dette!