Jødedeportasjonsboken til Marte Michelet skaper debatt. Illustrasjonsbildet viser små gullplaketter med navn på ofre for deportasjonene til de tyske utryddelsesleirene under Holocaust.
Foto: Claudio Castello

– En Holocaust-historie uten nyanser

Kompleksiteten og ansvarsforholdene omkring Holocaust i Norge er ikke avklart med Marte Michelets bok, skriver Mats Tangestuen og Torill Torp-Holte på kronikkplass i Aftenposten.

Utrop nr. 43/2014 (13.11.2014)

Tangestuen er historiker og konstituert faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo, mens Torp-Holte er utstillingsansvarlig på samme arbeidsplass.

I kronikken går begge ut med å påpeke at det vanskelige ved utgivelsen er primært ikke boken selv, men promoteringen.

– I en rekke lanseringsintervjuer i avisene og i NRK har Michelet gått ut og angitt med hvilke briller boken skal leses. Det vil si hva som er bokens essens og sentrale historiske sannhet, nemlig hvordan "Nordmenn sikret jødeutryddelsen" (overskrift i Dagsavisen 21. oktober).

Videre spør begge hvilke nordmenn er det snakk om.

– I flere intervjuer velger Michelet å gå i rette med hva hun mener var symptomatisk for den norske motstandsbevegelsen og den "menige" nordmann: "Jødene var ikke ansett som nordmenn. (…) Å redde dem var ikke en del av motstandskampen". (Dagsavisen). «Nordmenn så en annen vei når jøder ble arrestert, alle steder i dette landet …» (nrk.no 21. oktober).

– Vi ser dette som svært kraftfulle påstander, spesielt fordi flere av dem hun henter materialet sitt fra presenterer et helt annet bilde, skriver Torp-Holte og Tangestuen videre.

Ingen ny debatt
Begge viser til at debatten rundt motstandsbevegelsen og jødene er ikke ny, og at den har dukket opp med jevne mellomrom helt siden 1940-tallet.

– Her har motpolene grovt sett vært de samme hele tiden: På den ene siden oppfatningen av at ingen løftet en finger, som det ble hevdet i en debatt i VG i 1966. På den andre siden at det som var mulig ble gjort under de rådende omstendigheter.

Torp-Holte og Tangestuen skriver videre at sannheten er nok mer nyansert.

– Her hadde vi både de som ikke fant det naturlig at organisasjonen de tilhørte skulle engasjere seg i å hjelpe jøder på flukt, mens andre ofret livet for å bistå jødiske medborgere. Men følgende vet vi: Langt de fleste jøder som klarte å flykte til Sverige fikk bistand av organiserte motstandsgrupper, foruten av ikke-jødiske venner og naboer.

Les hele kommentarkronikken her.