Foto: Arkiv.
Foto: Arbeiderpartiet

Vil "avideologisere" kriminelle med ekstreme meninger

– Det er et paradoks at man kan sone i fengsel og samtidig opprettholde kontakten med sitt ideologiske miljø når dette er årsaken til den kriminelle handlingen, sier lederen av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (bildet) til Aftenposten.

Utrop nr. 43/2014 (13.11.2014)

Bakgrunnen ligger i at Ole Nicolai Kvisler, som ble dømt for det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen i 2001 har etter soning holdt tett kontakt med sitt gamle miljø. Etter løslatelsen deltok han blant annet på leir for nynazister i Sverige.

Saken har vakt sterke reaksjoner.

– Jeg mener det er på sin plass å spørre hvor rehabiliteringen ligger i denne soningen, sier Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen. Lederen for Stortingets justiskomite mener dette mangler i dagens system.

– I dag har ikke vårt samfunn tatt høyde for hvordan vi skal rehabilitere personer med ekstreme ideologiske meninger. Men jeg ser samtidig at hele diskusjonen utfordrer dagens gjennomføring av straff, sier Tajik, som selv er jurist, til Aftenposten.

– Avideologisering av ekstremister
Tajik etterlyser en åpen debatt om hvordan Kriminalomsorgen, politiet og andre kan samarbeide for å oppnå de ønskede endringene:

– Samtidig ser jeg at dette reiser enkelte dilemma. Vi må huske på at disse menneskene sitter i fengsel for handlingene de har gjort, og ikke for meningene sine. Vi kan ikke uten videre berøve dem frihet som også tar fra dem menneskerettigheter andre har, som for eksempel ytringsfrihet. Men vi bør finne flere måter å jobbe for avideologisering av ekstremister mens de er i fengsel, mener hun.