Foto: Claudio Castello

Samlet seg mot netthat

Sentrale aktører og fagpersoner delte sine egne erfaringer under gårsdagens møte om hatefulle ytringer på Statsministerboligen.

Utrop nr. 46/2014 (04.12.2014)

– Hva skjer når din tro, den du forelsker deg i, ditt kjønn og identitet gjøres om til et evigvarende og negativ poeng? Ung muslim, same eller funksjonshemmet. Hva skjer når man daglig kan registrere at kvinnelige samfunnsdebattanter hetses på det groveste, muslimer kalles for rotter og søppel, funksjonshemmede sees på som "konstnadsbomber" og når ord som jøde og homo er vanlige skjellsord i våre barns skolegårder? Hva med vi som står på sidelinja og ikke gjør noe? 

– I et demokratisk samfunn skal det være lov å komme med sterke meninger som andre kan reagere på. Hatytringer blir noe helt annet. Hatytringer fører til at folk kvier seg til å bli med på det offentlige ordskiftet, uttalte statsminsiter Erna Solberg under gårsdagens møte om hatytringer på Regjeringens representasjonsbolig.
Foto: Claudio Castello
Slik innledet likestillingsombud Sunniva Ørstavik sin tale under den flere timer lange samlingen. Hatretorikk er for henne når personlige egenskaper gjøres om til en ulempe, og dette igjen legger grunnlaget for hat og hets.

– Nett-troll sprekker ikke i solen, men tvert imot elsker å sole seg i dens glans. Vi har å gjøre med folk som ønsker i mest mulig å spre sine konspirasjoner og sitt hatagenda. Vi har historiske bevis på hvor galt det kan gå. Tyskland har i århundreder vært en av Europas ledende kulturnasjoner, men selv det var ingen forsikring mot verdiformørkelsen og folkemordet i kjølvannet av nazismens fremvekst, var tonen fra Ervin Kohn, tilknyttet Antirasistisk senter.

Snakket om ny straffelov
Seniorrådgiver hos politiet, Ingjerd Hansen, fokuserte på sin side at den nye straffeloven fra 2005, som trår i kraft til neste år, vil kunne i bedre grad håndtere hatytringer, særlig når det gjelder etnisk og religiøs opprinnelse, seksuell legning og funksjonshemming.

– Her snakker vi altså om grupper med særskilt behov for vern, påpekte Hansen.

Sakene som har vært oppe i Oslo politidistrikt når det gjelder hatytringer er som oftest rene trusler eller personsjikane.

– Vi er overbevist om at hvis vi tar tak i disse sakene så er vi med på å bevare mangfoldet, både i meningsutfoldelsene og blant folk generelt, sa hun med referanse til opprettelsen av gruppen mot hatkriminalitet som hun selv nå leder.

Handler mye om hvordan man skal forebygge
Samfunnsdebattant Florence Aryanik har selv fått oppleve hva det er å få grove trusler, både på nett, skriftlig og telefonisk. Hun sier til utrop.no at arbeidet mot hatytringer handler mye om forebygging.

– For mange handler det om å ta tak i hatet helt fra startuvklingsfasen, poengterte hun.

Foto: Claudio Castello

Hvilke avvikende ytringer skal man kunne tillate, og hvor strammer rammer kan man egentlig ha?

– I den grad at ens eget sikkerhet blir truet, at det har livstruende konsekvenser, så må man på en eller annen måte kunne begrense. Begrensningen må ikke gå på selve friheten til ytre seg, men på "selvpålagt frihet" til å true andre, og faren for at ytringen kan føre til en (voldelig) handling.

Kjøreregler for ytringsfriheten
Ervin Kohn fulgte opp i samme spor når det gjaldt problematikken med ord og handling.

– Folkemord har aldri skjedd i et vakuum. Fellesnevneren for alle folkemord gjennom historien er ummenskeliggjøringen og gruppetenkning og hatet bak som legitimerer. Som i Holocaust, som Rwanda. Alt begynner med hat-tale.

Foto: Privat

Kohn snakket om en skummel utvikling, hvor han hevdet blant annet at gruppebasert kospirasjonstekning i økende grad blir mer stuerent.

– Vi må være på vakt og må jobbe med både kunnskap og holdninger, i tillegg til reguleringer gjennom straffeloven. Vi må huske på at vi ikke har ubegrenset ytringsfrihet, på samme måte som vi ikke har absolutt kjørefrihet. Samfunnet har kjøreregler i trafikken, som i ordskiftet.

Noe av det vanskeligste er holdningsarbeidet, men det er mulig å få til, mente Kohn.

– Vi har sett det i høst gjennom debatten om og arbeidet mot mobbing. Et annet godt eksempel er ordet "neger", som ble brukt før, men som nå har blitt tatt ut av samfunnsdiskursen og har mistet totalt legitimitet blant majoriteten. 

Tar hatet på alvor
Lederen i tenketanken Minotenk, Linda Alzaghari, sa at møter som denne viser at man fra myndighetenes side tar hatretorikk på alvor.

– Vi i Minotenk ser det som veldig positivt at man har denne erfaringsutvekslingen.

Under gruppesesjonene ble folk fra ulike kompetansemiljøer satt sammen i brainstromingsgrupper som kunne foreslå ulike mulige tiltak og løsninger. I Alzagharis gruppe valgte man å fokusere på forskning som strategi for å studere og så kunne håndtere hatretorikk.

– Vi snakket om løsninger som "digital verdighet", som er spesielt effektive på sosiale medier. Her er det viktig å hjelpe hverandre.

Foto: Claudio Castello

Hjelpe hverandre på hvilke måter?

– Jeg sier meg enig i samfunnsdebattant Mina Adampours analyse om at man aldri blir totalt kvitt hatytringer, siden vi ikke lever i et utopi. Her må man istedet fremme en motmælekultur som gjør at vi står sammen når vi selv blir mobbet og trakassert på nett. Og da vil man føle seg mer beskyttet. Er det nettopp noe hatytringer fører til som negativ konsekvens, så er det at man kvier seg for å delta i det offentlige ordskiftet, noe som fører til et demokratisk underskudd, Slikt kan det ikke være, argumenterte Alzaghari.