Foto: Claudio Castello

– For lite kritisk mediedekning om udokumenterte

Slik var en av konklusjonene til forskerne bak forskningsprosjektet Mediation of Migration (MoM) har pågått i tre år. I går var Utrop på sluttkonferansen på Litteraturhuset.

Utrop nr. 47/2014 (11.12.2014)

Undersøkelsen består av et komparativ studie, hvor tre land undersøkt og hvor franske, norske og amerikanske respondenter fikk uttale seg om medieoppslag om innvandring.

Respondentene ble spurt via online-webpaneler av analysefirmaet Ipsos, i alle tre land, og med skjemaer på norsk. fransk og engelsk. I svarene kom det blant annet frem at en stor andel ser på innvandringen som en trussel mot arbeidsmarkedet og nasjonalkulturen.

– Irregulær innvandring blir ifølge disse portrettert i et for positivt lys. Innvandringskontroll sees av både norske, amerikanske og franske respodenter som et fullverdig alternativ. Kun en tredjejdel av norsk og amerikansk mediedekning fokuserer på liberalisering (i USA særlig amnesti overfor irregulære og udokumenterte). mens argumentet er knapt bruk i franske medier, uttalte medieforsker ved Institutt for medier og kommunikasjon på UiO, Tine Unstad Figenschou (lengst til høyre på bildet).

Foto: Claudio Castello

Hvem får uttale seg? 
Når det gjelder kildebruken så skiller Norge seg mer ut.

– I alle tre land er middeladrende menn i maktposisjoner, herunder politkerer og offentlige byråkrater, blant kildene som får uttale seg oftest når det gjelder innvandring og integreringspolitikk til mediene. I Norge er det imidlertid langt større fokus på casebruk og enkeltcasejournalistikk enn i fransk og amerikansk nyhetsjournalistikk i innvandringssaker. Norge skiller seg også ut ved bruk av støttespillere, især asylaktivister, prester og sympatiserende lokalpolitikere, får spalteplass.

Begrepenes makt
Førsteamanuensis Audun Beyer, også han fra Institutt for medier og kommunikasjon på UiO, påpekte at begrepsutformingen måtte gjøres i tråd med realiteten i de enkelte landene.

– Vi brukte alt fra ord som irregulær, udokumentert, illegal, til "unathorized", hvor sistnevnte er vanlig i USA. Vi så at det var lettest og tryggest å bruke begrepene som var mest brukt i det enkelte landets nyhetsdekning i innvandrings- og integreringssaker.

Franskmenn mest restriktive
Når det gjelder de generelle holdningene, så kunne Beyer vise til at temaet irregulær innvandring ble ansett på som viktigere enn vanlig arbeidsinnvandring som politisk spørsmål.

– Franske respondenter hadde mest restriktiv holdning, både til irregulær og vanlig arbeidsinnvandring. Jevnt over ytret folk mer restriktiv enn liberal holdning.

Samtidig kunne Beyer også vise til at det å ha en restriktiv holdning også korrelerte med sterk engasjement og interesse på innvandrings- og integreringsfeltet.

– Jo mer viktig du synes temaet er, jo mer restriktiv holdning har du til innvandring. I seg selv er dette en sammenheng som ikke er så overraskende, men det som vi fant som ekstra oppsiktsvekkende var at restriktiv holdning var mye sterkere i USA og Frankrike enn i Norge. Vi har flere i Norge som synes innvandring er et viktig tema, men som også har en liberal holdning. Igjen kan dette settes i sammenheng at man har to sterke leire i denne debatten, mens det er større tendens til enighet blant amerikanere og franskmenn.

– Økt trøkk på byråkratiet
Professor Øyvind Ihlen snakket om mediepress, strategier og dilemma i innvandringsforvaltningen som han har forsket på. Han viste til at man fra det offentlige byråkratiets side er blitt mer bevisst på sin nye medierolle, og handler deretter.

– Som følge av medietrykket er byråkratiet i langt større grad opptatt av rykte, omdømme og av å bli framstilt i et godt lys.

Ofte kan de sterke reportasjene oppleves som belastende, spesielt når det egentlig er politikerne som gjennom lovbestemmelsene er med på å utforme innvandringspolitikken, mens forvaltningens jobb er å gjennomføre den praktiske politikken.

– Aviskommentarer med lydteksten "byråkratene er ufølsomme og lite fleksible" "I bunn og grunn bør byråkratene gjøre om på sitt vedtak" gjør at man alltid er på tå hev.

Her handler det om tolkningsrammer i den journalistiske kommunikasjon.

– Norske medier vinkler ofte på den lille manns kamp mot den store Goliat i saker som gjelder enkeltindivider eller familier mot statsforvaltningen. Innvandringspolitikk blir intet unntak, fastslo han.