Det tar altfor lang tid når politiet etterforsker voldtektssaker, mener Krisesentersekretariatet.
Foto: Scanstockphoto

– Voldtekt nedprioriteres

– Politiets etterforskning av voldtektssaker går for sakte. Rettssystemet tar ikke kvinner skikkelig på alvor. Det mener Lone Alice Johansen i Krisesentersekretariatet. 

Utrop nr. 7/2015 (12.02.2015)

Nylig publiserte Utrop et innlegg skrevet av en ung jente som ble utsatt for voldtekt. Hun var 17 år, og overgrepet ble begått av en hun kjente. Saken ble henlagt selv om flere av vennene hennes befant seg rett i nærheten da ugjerningen skjedde. Ifølge jenta ble vennene forhørt av politiet over telefon. Flere av dem hevdet at de trodde jenta kunne ha samtykket til sex med overgriperen, noe jenta benekter. 

– Det er ikke en enestående sak. Ofte ser vi at etterforskning tar altfor lang tid og ikke er grundig nok. For dem som tør å anmelde, føles det som et nytt overgrep når de ikke blir tatt på alvor av politiet. Man regner jo med at rettssystemet skal sørge for rettferdighet. 

Det sier Lone Alice Johansen, informasjonsansvarlig ved Krisesentersekretariatet, som er en organisasjon som arbeider mot vold mot kvinner og deres barn.

Jobber for sakte
I et brev fra Statsadvokaten til Politimesteren i Oslo datert 12. oktober 2012 får politiet kritikk for lang saksbehandlingstid. 

– Seksualforbrytelsessakene er utvilsomt ressurskrevende og tidsvis og svært kompliserte å etterforske. Etter vår oppfatning er det likevel ikke faglige grunner som skulle tilsi at denne sakskategorien krever så vidt betydelig lengre etterforskningstid enn andre kategorier, heter det i brevet.

Ifølge Johansen i Krisesentersekretariatet er det ikke sjelden de får vite om saker der politiet jobber altfor sakte. Hun forteller for eksempel om en kvinne som ble voldtatt av ektemannen. Sønnen var i huset og hørte alt som skjedde. Det tok tre måneder før politiet avhørte den mistenkte og hele seks måneder før sønnen ble avhørt.

– I mange andre land har voldtektssaker og saker som gjelder vold i nære relasjoner høyere prioritet. Her i Norge er det særlig narkotikasaker som gir en politietterforsker prestisje blant kollegene, hevder hun. 

Hun viser til at Krisesentersekretariatets kontakter i politiet sier at volds- og voldtektssaker ofte ikke blir prioritert like høyt som andre saker. I Norge er det dessuten den lokale politimesteren i hvert distrikt som setter opp en liste over prioriterte saker. Voldtekt havner av og til ikke en gang på lista.

Vold
– Jeg har selv reist mye og sett hvordan politiet jobber med disse sakene i andre land. F eks i Spania, Canada og England settes det større ressurser inn på å løse voldtekter, de har større team og oppklarte saker gir status blant kollegene, sier hun. 

Hun viser også til en rapport fra JURK som dokumenterer at familievoldskoordinatorene som skal være på plass, ofte får andre oppgaver i tillegg til familievoldssaker. Men meningen da koordinatorstillingene ble innført, var at hele stillingen skulle forbeholdes familievold.

– Det er mye som svikter i systemet rundt omkring i distriktene, hevder hun.

Hun gir imidlertid ros til Riksadvokaten, som siden 1999 har satt familievold på agendaen. Riksadvokaten har også hatt mye fokus på voldtekter spesielt.

– Det har kommet flere viktige rundskriv fra Riksadvokaten som fremhever viktigheten av å gi straffesaksbehandlingen i voldtektssaker høy prioritet, og ha fokus på kvalitet og oppklaring, samt kort saksbehandlingstid. 

Tas ikke på alvor
– Hvorfor fører så få anmeldelser av voldtektssaker til domfellelse?

– Forskning fra Sverige tyder på at kriterier som egentlig ikke har noe med selve voldtekten å gjøre, har stor innvirkning på hvor troverdig systemet oppfatter offeret å være. Yngre jenter ses på som mindre troverdige. Har du derimot høy sosial status, var edru da overgrepet skjedde, ble voldtatt av en person du ikke kjenner fra før og har hatt få seksualpartnere, øker sjansene betydelig for å bli trodd. Slik skal det ikke være. Politiet og dommere skal vurdere bevisene uavhengig av denne typen kjennetegn. 

En rapport fra Likestillingssenteret dokumenterer et lignende mønster i Norge. Antallet tidligere seksualpartnere og hva jenta hadde på seg, er blant forhold som blir tillagt vekt. 

– Som tidligere statssekretær og jurist Astrid Ås Hansen en gang sa det: ”Opplever du et innbrudd i din luksusvilla, er det lite trolig at du blir møtt med holdningen om at du har deg selv å takke. Ingen vil anklage deg for å ha fristet innbruddstyven ved å parkere den dyre bilen foran inngangsdøren og stille spørsmål ved din troverdighet.”

– Jenta som skrev innlegg på utrop.no, var ung, påvirket av alkohol og kjente gjerningsmannen. Overrasker det deg at saken ble henlagt?

– Nei, dessverre gjør det ikke det.  

Skal etterforskes grundig
Astrid Birgitte Borge er seksjonssjef i seksjon for kriminalitetsbekjempelse. Hun skriver i en epost til Utrop at det er et mål at enhver voldtektssak gis prioritet og etterforskes grundig, slik at ingen saker henlegges på grunn av mangler ved etterforskningen.

– Politiet ønsker hele tiden å utvikle seg og bli bedre. Økt fokus på seksuelle overgrep har ført til en høyere bevissthet omkring dette i samfunnet generelt, og også hos politiet.

Hun forteller at politiet har hatt kontinuerlig fokus på etterforskning av voldtekt og seksuelle overgrep de siste årene, og opprettet i 2010 en egen voldtektsgruppe ved Kripos. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er politiets arbeid med seksuelle overgrep nylig blitt evaluert. Politidirektoratet vil gjennomgå rapporten grundig, og forslag til forbedringstiltak vil bli fulgt opp.

– Anmeld voldtekten
– Voldtektssaker er ofte krevende å etterforske. Politiet vil derfor presisere at det er viktig at ofre for voldtekt anmelder, og at anmeldelsen kommer så raskt som mulig etter at voldtekten har skjedd.

At en voldtektssak henlegges, betyr ikke at politiet ikke tror på fornærmedes historie, skriver Borge.

– Beviskravene i en straffesak er strenge, og en henleggelse betyr at beviskravene ikke er oppfylt. Blir en sak henlagt på grunn av dette, er det viktig å formidle avgjørelsen på en måte som ivaretar fornærmede, og at fornærmede forstår at politiet har tatt saken på alvor, skriver hun.

Politiet understreker overfor Utrop at familievoldskoordinatorene som Lone Alice Johansen i Krisesentersekretariatet nevner, ikke jobber med voldtekt, men med andre voldssaker, særlig vold i nære relasjoner.

Fakta:

- En av ti kvinner har opplevd voldtekt – halvparten var under 18 år

- Én av 100 menn har blitt utsatt for voldtekt

- Få kvinner utsatt for voldtekt var til medisinsk undersøkelse eller behandling i den første tida etterpå (11 prosent)

- Nesten en tredjedel (29 prosent) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre

- Én av fire voldtektsutsatte kvinner i undersøkelsen rapporterte at andre hadde klandret dem for det som hadde skjedd, og at andre hadde trukket seg vekk fra dem etterpå

Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKTVS)