Store demonstrasjoner fant sted da Gaza-krigene raste i 2009 og i 2014. I disse periodene økte også tilfeller av angrep på og hets mot jøder i Europa.
Foto: Thomas Martinsen

Hvem står bak jødeforfølgelsene i Europa?

Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS) har hevdet at muslimer står bak står bak den økende jødeforfølgelsen i Europa. Men finnes det grunnlag for denne påstanden? Utrop har undersøkt nærmere.

Utrop nr. 17/2015 (23.04.2015)

Attentater og drapsforsøk, gisseltaking og hærverk av synagoger og forretninger. Siden 1990-tallet har antallet antisemittiske angrep i Europa gått kraftig opp, viser statistikk og avisreportasjer. Men hvem står ugjerningene? Hege Storhaug i tankesmia HRS mener hun har svaret: "Vi vet hvem som står bak den økende jødeforfølgelsen på det europeiske kontinentet", skrev hun i Dagbladet tidligere i år. Underforstått: Oftest er det muslimene som har skylden.

Hovedkilden til Storhaug er en rapport laget av EU for 13 år siden, i 2002. Den viser til at ofre for antisemittiske angrep identifiserte en betydelig andel av gjerningsmennene som "unge muslimer", "personer av nordafrikansk opprinnelse" eller "innvandrere". For å sannsynliggjøre at det først og fremst er muslimer som står bak angrepene på jøder, viser hun også til de siste års terrorhandlinger i blant annet Frankrike og Belgia.

Registrerer ikke bakgrunn
 Utrop har sett nærmere på en rekke rapporter som tar for seg hatkriminalitet mot jøder i ulike europeiske land . Vi har sett på rapport fra European Agency for Fundamental Rights, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Brottsförebyggande rådet og Community Security Trust (les rapportene her FRA, OSCE, BRÅ og CST). Så langt Utrop har klart å bringe på det rene, er det få europeiske land som registrerer gjerningspersoners religiøse eller etniske tilknytning. Dessuten blir mye hatkriminalitet aldri oppklart, og det er er derfor ofte usikkert hvem gjerningsmennene er. Det man derimot si noe om, er motivene for den hatkriminaliteten som rapporteres, for dette registreres av politiet i mange land. Motivet kan i en del tilfeller gi en indikasjon på gjerningsmennenes bakgrunn. 

Noen funn fra rapportene:

  • I England var det, av totalt 1168 tilfeller antisemittiske voldelige og ikke-voldelige handlinger i 2014, registrert 303 med Israel/Midtøsten-relatert motiv. 256 av tilfellene inneholdt anti-israelsk retorikk, 38 tilfeller var relatert til islam eller muslimer, og 38 tilfeller viste tilknytning til islamistisk tankegods
  • I Tyskland ble det i 2013 begått 1275 forbrytelser med antisemittisk motiv. 1218 var det høyreekstremister som sto bak, 31 av forbrytelsene ble begått av «utlendinger», mens 26 ble begått av «andre»
  • I Nederland viser tall fra 2011 totalt 283 tilfeller antisemittiske handlinger. Av gjerningsmennene ble 57 prosent klassifisert som "hvite", 21 prosent "ukjent", seks prosent som "tyrkisk/marrokansk", og seks prosent "andre ikke-hvite"
  • I Frankrike var det i 2013 registrert 450 tilfeller, hvorav 105 var fysiske overfall. Det finnes ingen offentlig bakgrunnsinformasjon om gjerningsmennene
  • Tall fra Sverige i 2013 viser til 193 tilfeller av antisemittisk kriminalitet. Det finnes ingen offentlig bakgrunnsinformasjon om gjerningsmennene, men i 37 prosent av de tilfellene forekom det høyreekstrem eller nasjonalistisk symbolbruk
  • I Norge er det nylig startet opp en hatkrim-enhet i politiet som skal føre statistikk over anmeldt hatkriminalitet. I Oslo-området ble det i 2013 anmeldt to forhold i kategorien antisemittisme, og ingen i 2014. Gjerningsmennenes etniske eller religiøse tilknytning blir ikke innhentet

I Tyskland begås storparten av den antisemittiske hatkriminaliteten (voldelig og annen) av høyreekstreme. Kilde: European Agency for Fundamental Rights (FRA)
Foto: Abdurrahim Günaydın

Rapporten fra European Agency for Fundamental Rights konkluderer med at hovedvekten av gjerningsmennene tilhørte tre ulike grupper, nemlig nynazister, høyre- og venstreekstreme grupperinger og muslimske fundamentalister. I den britiske rapporten utført av den jødiske organisasjonen Community Security Trust (CST), hevdes det også at antisemittiske handlinger, som tradisjonelt har vært motivert først og fremst av høyreekstrem ideologi, nå er motivert av en rekke ulike former for ekstremisme og anti-israelske holdninger. Denne utviklingen representerer en generell trend i samtiden, der varierte motiver for antisemittisk hatkriminalitet er det karakteristiske. Dette gjelder for samtlige rapporter. Det varierte bildet gjenspeiles også i holdningsundersøkelsen til HL-senteret fra 2012.

Statistikk fra England viser at i perioden januar til juni 2014 var det en økning av antisemittiske handlinger på 38 prosent, trigget av den oppblussende konflikten mellom Israel og Gaza, som resulterte i krig sommeren 2014.

Krigføring i Gaza synes altså å føre til en økning i angrep på jøder i Europa, og det kan være rimelig å anta at det også medfører en økning av andelen gjerningsmenn med relasjon til Midtøsten eller islam. Men at det er muslimene alene som står for økningen av antisemittiske angrep på kontinentet, eller at personer angriper jøder fordi de er muslimer, finnes det, så vidt Utrop har klart å bringe på det rene, ikke forskningsmessig grunnlag for å hevde.

 

Johannes Due Engstad
Foto: FFI
Johannes Due Enstad er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og planlegger selv et forskningsprosjekt på antisemitisk vold senere i år. I en epost til Utrop skriver han:

– Dette er svært komplisert å nøste opp i. Mye hatkriminalitet rapporteres ikke, og den rapporteringen vi har er ofte tynn, særlig med tanke på hvem gjerningspersonene er. Når det gjelder antijødisk vold i forbindelse med demonstrasjoner mot Israel, kan man jo se for seg at gjerningspersonene ofte er sinte unge menn med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika. Samtidig kan her også dreie seg om venstreradikale eller venstreekstreme aktører. Holdningsundersøkelser tyder jo på at antisemittisme er utbredt ikke bare blant muslimske minoriteter, men også i majoritetsbefolkningen.

Due Enstad påpeker at holdningsundersøkelser likevel viser at antisemittismen er mer utbredt og mer intens blant europeiske muslimer enn blant majoritetsbefolkningen.

En undersøkelse foretatt blant gymnasungdom av Forum för levande historia i 2010, viste at mens 18,6 prosent av alle elever målbærer entydig negative holdninger til jøder, skyter andelen opp til 55 prosent når man ser isolert på elever med muslimsk bakgrunn. Men detaljerte tall for gjerningspersoner bak voldelig antisemittisme (i motsetning til graffiti verbale trusler etc), har jeg ikke sett. Vi behøver rett og slett mer kunnskap, skriver han.

Kun én dimensjon
Utrop tar kontakt med stipendiat Vibeke Moe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) for å få hennes vurdering.

–  Mange unge europeere er politisk engasjert i konfliktene i Midtøsten. Kan frustrasjonen mange kjenner over Israel være noe av forklaringen på voldelige handlinger overfor jøder?

– Når det gjelder hva som påvirker vold mot jøder, utgjør den israelsk-palestinske konflikten kun én dimensjon. Visse typer ideer og forestillinger, slik som konspirasjonsteorier, kan øke faren for at ekstremister tyr til vold. Langt fra alle med antisemittiske oppfatninger er tilbøyelige til å utøve vold, men konspirasjonsforestillinger om jøder er sentrale hos mange ekstremistgrupper, sier Moe. 

Hun mener også at måten konflikten mellom Israel og Palestina fremstilles på, kan forsterke en negativ utvikling.

Forsker Vibeke Moe mener det behøves mer forskning på motiver for antisemittiske angrep. Så langt vet vi mye om holdninger, men lite om handlinger, sier hun.
Foto: Pressefoto

– Vi ser at når anti-israelske fremstillinger f eks i media skaper et voldelig bilde av Israel og israelere, påvirker dette antijødiske forestillinger i retning av et mer voldelig bilde av jøder. Et slikt aggressivt fiendebilde kan gjøre veien til å utøve vold kortere.

Færrest muslimer
Moe minner om at det er mye vanskeligere for forskere å fastslå hvem som står bak antisemitiske handlinger enn å finne ut hvem som har antisemitiske holdninger.

– I undersøkelser om folks holdninger spør man om respondentenes bakgrunn, for eksempel religiøs tilhørighet. Men i hatkrimsaker er gjerningspersonen ofte ukjent, eller man baserer seg på usikre vitneobservasjoner. Det er også et problem at registreringsmetodene er ulike i forskjellige land. Dette gjør resultatene av undersøkelsene vanskelige å sammenligne.

Hun forteller om et sammensatt politisk-ideologisk bilde når det gjelder antisemittiske holdninger i Europa. I Øst-Europa dreier det seg delvis om holdninger knyttet til nasjonalistiske ideer og høyreekstreme miljøer, eller en antijødisk arv fra den katolske kirken. Antisemitisme er noe mer utbredt i Øst- og Sør-Europa enn i Vest- og Nord- Europa. Hun forteller at undersøkelser også har funnet en høyere forekomst av antisemittiske holdninger blant muslimer.

– Men negativt syn på jøder er ikke isolert til bestemte kategorier av respondenter, og det er viktig å sette slike funn i perspektiv. I absolutte tall er det langt færre muslimer blant dem som har negativt syn på jøder i Europa, understreker hun.

Likevel vil hun påpeke at trusselbildet for jøder i Europa er preget av islamister, senest ved drapene i Paris og København. Radikaliserte miljøer og enkeltindivider utgjør en trussel. Antallet antisemittiske handlinger og ytringer øker når den israelske-palestinske konflikten tilspisser seg.

– Dette så vi senest i flere europeiske byer i sommer under krigen i Gaza, og også i Norge under demonstrasjonene i forbindelse med Gaza-krigen i 2009, sier hun.

I Sverige har antallet anmeldelser av hatkriminalitet med antisemittisk motiv gått opp de siste årene. Det er også trenden i flere andre europeiske land. Grafen viser årene 1997-2013 og er brutt fordi metoden for datainnsamling er endret to ganger. Kilde: Brottsförebyggande rådet (Brå)
Foto: Abdurrahim Günaydın
Det er heller ikke gitt at mennesker kun har fiendtlige holdninger overfor én gruppe mennesker. Ofte dreier det seg om parallelle holdningssett, forteller Moe.

– Det handler om menneskesyn og en tilbøyelighet til å definere mennesker utfra ideer om gruppetilhørighet. HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2012 viste at respondenter som hadde antisemittiske holdninger også var mer negative til muslimer og rom. Antijødiske holdninger var dessuten mer vanlig hos dem som næret sterkt skepsis mot innvandring. Dette viser at antisemittisme har fellestrekk med andre former for gruppefiendtlige holdninger.

Det finnes også visse tematiske likheter mellom ulike typer fremmedfrykt, som for eksempel troen på konspirasjonsteorier om jødisk verdensherredømme og Eurabia-forestillinger (konspirasjonsteori om at europeiske regjeringer samarbeider med muslimske land for å fremme en muslimsk overtakelse av Europa, red.anm).

Kontekst fremfor Koranen
Selv om det i Europa i absolutte tall er færre muslimer enn andre som har et negativt syn på jøder, er det altså mye som tyder på at ekstreme islamister utgjør den største trusselen mot jøder i Europa akkurat nå.

Hege Storhaug går imidlertid ett skritt videre. I den nevnte kronikken kobler hun det at en del muslimer er skeptiske til eller hater jøder til det som står i islamske lovtekster og grunnlagslitteratur. Det fikk rådgiver i Antirasistisk Senter, Shoaib Sultan til å reagere med et motinnlegg i Dagbladet:

"Storhaug forteller med stor autoritet at 9,3 (ikke 9,2, ei heller 9,4) prosent av trilogien [de islamske tekstene koranen, hadith og sira] er viet jødehat, mens Hitler i Min kamp bruker 7 prosent av teksten på det samme. Det er en ganske så uhyrlig påstand, men å ta den seriøst blir simpelthen feil. Når man kommer med en såpass fantastisk påstand helt ut av det blå, har vi lesere i det minste krav på å få vite hvordan man har kommet frem til dette tallet. Å tenke på et tall holder altså ikke. Oppdiktede fakta kan og bør ikke være premisset i disse debattene."

Forsker Vibeke Moe mener heller ikke at det er noen nødvendig sammenheng mellom antisemittiske holdninger og det faktum at man er muslim. Hun  påpeker at de verste angrepene på jøder gjennom historien har funnet sted i Europa. Likevel viser undersøkelser i dag en sterk utbredelse av negativt syn på jøder i Midtøsten og land med muslimsk majoritet, understreker hun. 

Utrop tar kontakt med islam-forsker Olav Elgvin for å få noen svar på hva denne økende skepsisen til jøder kommer av. Han mener det dreier seg om politiske forhold.

– Det finnes definitivt antisemittisme blant muslimer i Europa, men den viktigste årsaken til det er Israel-Palestina-konflikten, ikke Koranen i seg selv, skriver han i en epost til Utrop. 

elgvin
Foto: Pressefoto
Han mener videre at alle religiøse tekster tolkes før de får betydning i menneskers liv. Koranen inneholder både passasjer som kan tolkes som antijødiske og passasjer som kan oppfordre til respekt og sameksistens, og kontekst påvirker ofte hvordan man ønsker å tolke de ulike versene.

– I Israel-Palestina-konflikten er det mange muslimer som engasjerer seg emosjonelt og blir kritiske til "jøder" som gruppe, fordi Israel kaller seg en jødisk stat. Da trekkes det frem passasjer fra Koranen som lett kan brukes på en antijødisk måte. Dersom de politiske forholdene var annerledes, ville mange antakelig trukket fram passasjer som oppfordrer til respekt og sameksistens i stedet, skriver han og sammenligner med Europas kristne historie:

– Frem til andre verdenskrig benyttet mange europeiske antisemitter seg av passasjer i Johannesevangeliet, som kan tolkes som at "jødene" som gruppe drepte Jesus. Men i dag er mange kristne tvert imot opptatt av å vise respekt overfor jøder. Dermed tolker de Johannesevangeliet på en annen måte, og legger vekt på passasjer i Bibelen som oppfordrer til respekt og toleranse.

Ny form for antisemittisme
Elgvins analyse får støtte av den britiske rapporten fra CST, der det heter at forskjellen mellom antisemittisme og anti-israelske motiver ofte kan være subtile. Samtidig som det vil være umulig å klassifisere all anti-israelsk aktivitet som antisemittisme, er det tydelig at den fremtredende antisemittismen vi ser i dag, kan trigges av følelser overfor Israel-Palestina-konflikten, ifølge rapporten.

I Holocaustsenterets undersøkelse fra 2012, der et overveldende flertall av respondentene var ikke-muslimer, svarer omtrent to tredjedeler av respondentene at de støtter utsagnet «Jeg er skuffet over måten jødene, med sin spesielle historie, behandler palestinerne», og 38 prosent likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene under andre verdenskrig. Men dette betyr ikke at alle som støtter sterkt anti-israelske påstander, er motivert av antisemittisme. Analysen viser at halvparten av dem som gir full støtte til slike radikale posisjoner overhodet ikke viser antisemittiske holdninger. Sammenhengen mellom antisemittiske og anti-israelske holdninger er altså mer kompleks enn en ofte polarisert offentlig debatt iblant vil ha det til, heter det i undersøkelsen.

Utrop tar kontakt med den israelske ambassaden og snakker med Dan Poraz, nyankommet vise-stasjonssjef til ambassaden. Han mener at antisemittiske holdninger har endret karakter de siste årene.

– Fra å være tro- og rasebasert er antisemittisme i dag mer nasjonalt rettet. Den er tettere knyttet til staten Israel og Israels politikk, forteller han.

– Noen vil ha det til at muslimer står bak økningen i antallet angrep på jøder. Hva er ditt syn på dette?

– I Europa er majoriteten moderate muslimer, men dessverre er det slik at ekstremister med antisemittiske holdninger er de som får rope høyest. Dette kommer til syne gjennom ulike aksjoner mot jødiske butikker og forretninger, og senest i forbindelse med Charlie Hebdo-massakren i Paris, sier han.

Etter massakren i redaksjonslokalet ble en jødisk forretning angrepet og gisler tatt til fange. Fire mennesker ble drept. Snaut en uke etter kom attentatene i København, der en jødisk synagoge var ett av gjerningsmannens mål. Han tok livet av jødiske Dan Uzan, som sto vakt utenfor synagogen.

Behøver mer forskning
Når det gjelder antisemittiske holdninger blant den muslimske minoriteten i Norge, mangler det foreløpig forskning. Likevel vet vi noe om trender.  I Nrk P2s Ekko-program om antisemittisme den 10. april kom det, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra lærere, fram at mye tyder på at anti-jødiske holdninger og fornektelse av Holocaust blant skoleungdom med muslimsk bakgrunn er et økende problem. Nabolandet Sverige har kartlagt ungdom i perioden 2003 til 2009. Undersøkelsen viser at antisemittisme blant ungdom generelt har sunket, mens blant muslimsk ungdom har den steget. Årsakene til dette har både med posisjonering og maktspill som foregår mellom ulike menneskegrupper, men også hvordan medienes fokus på Israel kan trigge grupper som allerede har et antisemittisk syn, hevder rapporten.

HL-senteret har gjennomført en kvalitativ intervjustudie blant norske jøder som viste at antisemittisme blant muslimer var en viktig årsak til bekymring. Bekymringen baserte seg på rapporter fra utlandet og personlige opplevelser, først og fremst ungdomserfaringer knyttet til skolemiljøet. Enkelte situasjoner inkluderte både fysiske angrep og alvorlige trusler. Samtidig var mange informanter opptatt av å understreke at jøder og muslimer i Norge har gode relasjoner og mange felles erfaringer som religiøse minoriteter. Generelt viste studien stor bredde når det gjaldt gjerningspersoner, forteller Moe.

Utrop har forsøkt å få Hege Storhaug til å kommentere statistikken og funn, men hun har ikke hatt anledning til å svare.