Vold er ikke greit som del av barneoppdragelsen, men pave Frans sitt utspill må sees i lys av kulturen han er oppvokst i, mener Det katolske bispedømme. Illustrasjon
Foto: Flickr

Uenig med paven om oppdragervold

Pave Frans uttalte nylig at det å slå barna kan være en god ting. Aroa Monteiro er arbeidsinnvandrer fra det katolske landet Spania og ble selv slått som barn. Hun har ingen planer om å videreføre tradisjonen.

Utrop nr. 10/2015 (05.03.2015)

– Mine foreldre gjorde nok som alle andre på den tiden, det var normalt. Men man kan irettesette på andre måte,r som å ta fra barnet mobilen eller gi dem husarrest eller lignende, Aroa Monteiro, som er født og oppvokst i Spania og nylig kom til Norge for å jobbe.

Pave Frans sitt utspill tidligere i år har møtt sterke reaksjoner fra trossamfunn, barneombud og FN. Ifølge avisa The Guardian uttalte han at det er greit å klaske barn som del av oppdragelsen, så lenge verdigheten blir deres blir beholdt.

 Pastor Thomas Rosica, som samarbeider med pressekontoret i Vatikanet, sier at det var tydelig at paven ikke snakket om vold mot barn, men om "å hjelpe barnet å vokse og modnes".

– Ikke greit
Oslo katolske bispedømme deler imidlertid ikke pavens oppfatning av hva som er greit og ikke greit i oppdragelsen.

 – Det er selvsagt ikke greit å slå barn. Dette er både skadelig for barnet, samt brudd på norsk lov, skriver informasjonskonsulent for Oslo katolske bispedømme, Andreas Dingstad, i en e-post til Utrop.

Han mener samtidig at pavens utspill har en kulturell kontekst.

– I mange andre land har man et litt annet syn på fysisk avstraffelse, for eksempel å gi en ørefik eller eller et klask på baken anses som ganske normalt. Dette er antakeligvis den kulturen paven selv vokste opp i, og hans uttalelser må nok ses i lys av dette.

– Mot enhver religion
Leder for seksjon for barn, unge og trosopplæring ved Den norske kirke, Kristine Aksøy, understreker at vold mot barn ikke bare strider mot norsk lov, men mot enhver religion og ethvert livssyn som hevder menneskets verd og ukrenkelighet.

– Både i 2005 og i 2007 hadde biskopene drøftinger med Barneombudet om bruken av ordet "tukt" i Bibelen. Bispemøtets holdning er at vold mot barn, altså fysisk "tukt", er forkastelig – både som reaksjon i affekt og som pedagogisk virkemiddel. Vold i enhver form og med enhver begrunnelse krenker barn og gir dem mindreverdighetsfølelse.

Hun skriver til Utrop at den norske kirke ønsker å jobbe forebyggende mot vold i nære relasjoner og sørge for at barns følelser og grenser blir ivaretatt. 

Minoriteter slår oftere
Nyere forskning indikerer at minoritetsetniske barn er noe mer utsatt for vold i hjemmet
enn majoritetsetniske barn. I en studie av NKVTS  trekkes fattigdom og stress- og traumeerfaringer og mangel på sosiale nettverk frem som viktige årsaker til familievold i minortetsfamilier.

 Forskerne er forsiktige med å vektlegge kultur som forklaring, men viser til at vold er akseptert som ledd i oppdragelse i mange land. De mener det til dels handler om ulike tradisjoner og oppfatninger knyttet til å benytte vold i oppdragelsen av sine barn, og ulik grad av kunnskap om alternative oppdragelsesmetoder.

Rykter og sosial kontroll
På en ungdomsklubb i Oslo forteller Hussein om det han mener er et problem blant somaliske foreldre. Han forteller at fedre i det somaliske miljøet passer på hva andres barn holder på med og rapporterer til familiene. Han har for eksempel blitt stoppet på gaten av menn som har spurt han om han er sønn av (…) uten at han aner hvem de er.

– Det er mange som ringer til moren min og skal dømme barna hennes, men hun bare ber dem passe på sine egne unger, sier han.

Hussein mener at det er forskjell på norsk kultur og andre kulturer. Han opplever at norske barn snakker annerledes med sine foreldre, mens barn av minoritetsforeldre ofte skjuler hva de holder på med i frykt for å få juling. Han forteller om familier hvor foreldre snakker dårlig norsk og derfor kanskje er mer tilbøyelig for sladder og rykter. Lite kunnskap om hvilken verden barna lever skaper grobunn for dårlig kommunikasjon og forståelse mellom barn og foreldre. Foreldre med innvandrerbakgrunn bør også få mer informasjon om det norske lovverket og at det er straffbart å slå barn, sier han. 

Generasjonsbetinget
“Thomas”, en annen gutt Utrop snakker med, tror at bruken av fysisk makt er generasjonsbetinget.

– Foreldre som selv er oppdratt på den måten, tror det er slik man bør oppdra barn. Folk var nok ikke så flinke før til å si i fra at det var galt.

Han mener nå at det er mindre aksept for å slå barn nå, og at folk irettesetter dersom de ser det. Imidlertid mener har også at barn bør bli flinkere til å høre på foreldrene sine. Slik han ser det, overfokuseres det på barns rettigheter kontra barns plikter ovenfor foreldrene.

– I Norge lærer man på skolen at det “Her bestemmer man selv”. Men hvor går grensen? Dette kan skape problemer mellom barna og foreldrene, sier han.