Engasjerte ungdommer på workshop om diskriminering.
Foto: Elisabeth Norheim/OMOD

Ungdommer lærte å si fra om diskriminering

Omar Farah (20) ble satt håndjern på og fikk bilen ransaket uten forklaring. – Når jeg ser politiet, tenker jeg bare "fy faen", sier Farah. Han deltar på et seminar om hva ungdom kan gjøre når myndighetene trår feil og forskjellsbehandler. 

Utrop nr. 9/2015 (26.02.2015)

– De satte på meg håndjern og ransaket bilen min. Det var så flaut, alle som var der, så jo hva som skjedde. Jeg kunne ikke gå inn på bensinstasjonen etterpå. Det hadde vært et ran 200 meter unna der jeg ble stoppet, fikk jeg vite senere.

Det er Omar Farah som forteller. Han deltar på en workshop med fokus på ungdom i regi av Organisasajonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Farah har reist helt fra Sarpsborg til Oslo for å høre mer om hva han kan gjøre når han blir utsatt for diskriminering. Utrop er tilstede og observerer diskusjonene. 

Han forteller at han ble stoppet av politiet ved en bensinstasjon og ransaket uten å bli forklart hvorfor. Opplevelse gjorde sterkt inntrykk og var med å svekke hans tillit til politiet. Måten politiet håndterte saken gjorde situasjonen på, gjorde den langt verre enn den hadde trengt å være, mener han.

Flere på seminaret sier de har opplevd lignende. En jente forteller at politiet stoppet henne ute. De etnisk norske vennene hun gikk sammen med, var politiet derimot ikke interessert i.

Men det er ikke bare politiet de unge er kommet for å diskutere. Stine Sandes (25) er masterstudent i sosiologi og forteller om kjæresten som har afrikansk opphav og mastergrad fra et prestisjetungt universitet i Sveits. Etter et år med intens jobbsøking har han enda ikke fått jobb. Hun mener Norge har en lang vei å gå når det gjelder å tenke flerkulturelt og at nordmenn generelt behøver mer kunnskap om andre etnisiteter og religioner.  

Anita Rathore fra OMOD snakker om viktigheten av å si i fra dersom man blir diskriminert.
Foto: Elisabeth Norheim/OMOD
Ønsker å gi ungdom verktøy
– Det er viktig å ikke bare snakke om fenomener, men også om hvilke verktøy man har for å bekjempe diskriminering. Mange unge er usikre på hvor grensen går, hva de kan rapportere og hvordan. Vi ønsker å gi ungdom muligheten til å selv sette agendaen, sier Anita Rathore fra OMOD. 

Hun har invitert politiet, en journalist, en politiker, en samfunnsdebattant og en politimann til seminaret.

– Det er mulig å påvirke politikere. Det er også viktig å tenke på at man mobiliserer bredt blant ulike miljøer og organisasjoner når man for eksempel demonstrerer, sier leder for Rødt, Bjørnar Moxnes til ungdommene.

På spørsmål fra salen om hvorfor mediene alltid fremstiller innvandrere i et dårlig lys, svarer TV 2-reporter Kadafi Zaman følgende: 

– Det er nok ikke så enkelt som at alt er negativt. Dessuten er det publikums jobb å stille journalister og reportere kritiske spørsmål dersom man synes noe er for enkelt eller feil fremstilt. 

Han oppfordrer også unge med minoritetsbakgrunn til å bli journalister.

Samfunnsdebattant Elisabeth Norheim har mange tips om hvordan bruke sosiale medier og viser til effekten av ta opp kampen mot rasistiske utspill fra folk i lederposisjoner:

– Men husk: "choose your battles". Du må ha et større mål dersom du skal ta opp kampen og samtidig sørge for å ha organisasjoner som OMOD i ryggen når du gjør dette.

Hans Mgnus Gjerlaug fra Politiet forteller om hatkriminalitet og ber ungdom melde inn saker.
Foto: Elisabeth Norheim/OMOD
Mot hatkriminalitet
– Politiet er avhengige av at dere melder ifra.

Det er hovedbudskapet fra politibetjent Hans Magnus Gjerlaug. Han jobber med hatkriminalitet og er opptatt av at ungdom som er utsatt for diskriminering, skal rapportere til politiet. Teamet hans har en egen gruppe på Facebook, "Forebyggende Manglerud". De jobber særlig ut mot ungdom i bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand. Gjerlaug forteller at de behøver ungdommenes hjelp til å få mer informasjon om omfanget av hatkriminalitet og ønsker også tilbakemeldinger på diskriminerende adferd blant politifolk. 

– Slike episoder som Omar forteller om, er selvfølgelig beklagelige og skal ikke skje. Her har politiet en jobb å gjøre, sier han. 

Flerkulturell kompetanse er per i dag ikke en del av politiutdanningen, men mange politibetjenter som jobber med minoriteter, videreutdanner seg. Anita Rathore i OMOD påpeker at de kommer til å legge press på direktoratet for å få minoritetsperspektivet inn i selve utdanningen. 

Gjerlaug påpeker at man kan spørre om politibetjentens ID-nummer og at politiet plikter å gi den informasjonen. Dette kan være viktig når en skal rapportere inn en hendelse, sier han. Samtidig understreker han at politi har rett til å få vite navn på personer de stopper, men at legitimering ikke er nødvendig for norske statsborgere. 

Trygghetsguide
Dersom ungdom opplever drapstrusler eller utsettes for vold, kan man få en trygghetsguide. En trygghetsguide skal gjennom veiledning og råd bedre sikkerheten og øke tryggheten for den utsatte. Alle som er under 18 og bosatt i Oslo kan få trygghetsguide dersom de har behov for det, og man behøver ikke anmelde forholdet først. Berlaug håper at hatkrim-prosjektet kan inspirere til lignende team i andre deler av landet. 

På svar fra salen om når man kan melde ifra, svarer Gjerlaug følgende:

– Ring oss uansett, så tar vi vurderingen om hvorvidt det er hatkriminalitet eller ikke. Dere kan også kontakte OMOD dersom dere er usikre.

Føler de ha lært noe
Etter møtet hos OMOD er Omar Farah og de andre ungdommene mer sikker på at de kommer til å gjøre noe dersom de opplever urettferdighet. 

– Jeg tenkte den gang det skjedde med meg at det ikke kommer noe ut av det, så da lot jeg det være, sier Omar Farah.

Farah er allerede i gang med eget integreringsarbeid i Østfold. Han er med i en gruppe som kaller seg Horn of Africa's Youth. De har som mål å bygge broer mellom det somaliske og norske i lokalmiljøet. 

 Fakta om hatkriminalitet:

  • Omfatter straffbare handlinger rettet mot etnisitet, religion, legning og nedsatt funksjonsevne. Med straffbare handlinger menes kriminalitet som vold, trusler, drap. Uenighet og fordommer er ikke hatkriminalitet. 
  • Hatkriminalitet ble del av straffeloven paragraf 77 i 2005.  
  • Hatkrim-gruppen har eget kontor på Manglerud med telefontjeneste på tel.nr 22 70 51 00