Hvordan var din fødsel?

Forskere over hele Europa jobber med å kartlegge kvinners fødselserfaringer. Har du født de siste fem årene, kan du svare på undersøkelsen, som inneholder 20 spørsmål og er nettbasert
Foto: George Ruiz/Creative Commons
Har du født de siste fem årene, kan du være med i en stor europeisk undersøkelse og fortelle om hva du har opplevd. Du kan svare på nett.

 Vi er mest opptatt av kvinners positive erfaringer med fødsel. Slik sett er dette forskningsprosjektet litt annerledes. Forskere har tidligere vært veldig interessert i risikofaktorer når det gjelder fødsel, mens det vi ser på, er hvordan leger, jordmødre og beslutningstakere kan lære av de beste. 

Det sier Tine S. Eri, som er en av fire norske forskere som jobber med den EU-støttede studien Babies Born Better Survey. Hun jobber til daglig som førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Studien er ikke bare annerledes når det gjelder fokus. Den har også et svært stort omfang. Hele 35 000 kvinner fra en lang rekke europeiske land har allerede svart på spørreskjemaet, som er nettbasert. I Norge har rundt 7000 kvinner svart. Om lag 100 forskere fra hele Europa er tilknyttet studien.

– Hva er fordelene med å få såpass mange kvinner til å svare?

– Vi ikke siler respondentene i utgangspunktet, slik f eks meningsmålingsinstitutter gjør når de skal ha et tverrsnitt av befolkningen til å svare på hvilket parti de støtter. Alle kvinner som har født de siste fem årene, kan svare. Det betyr at det kan oppstå skjevheter i datamaterialet, f eks at kvinner fra en bestemt region i landet svarer oftere enn andre. Når vi får så mange respondenter, kan vi kompensere for dette. Dessuten gir det oss muligheten til å trekke ut mindre utvalg og se spesielt på ulike aldersgrupper, minoritetsgrupper osv.

Svar på undersøkelsen her (norsk).

Svar på undersøkelsen her (21 andre europeiske språk).

Vil at minoriteter skal svare
– Er dere spesielt interessert i minoritetskvinners erfaringer?

– Det er én viktig side ved prosjektet, ja. Dette er som sagt en felleseuropeisk studie, og i alle landene spør man hvor kvinnene selv er født og hvor lenge de har bodd i landet. Det gir oss muligheten til å se spesielt på kvinner som har flyttet til et nytt land. Vi regner med å få mye nyttig kunnskap ved å se nærmere på minoritetskvinners og innvandrerkvinners erfaringer med helsevesenet. I Norge har dette vært studert lite hittil. Det er også mulig for kvinner som har født i et annet europeisk land de siste fem årene å svare på vårt spørreskjema.

Både kvinner som har født på vanlig måte og de som har fått barn ved keisersnitt, kan delta i studien. Eri understreker at det særlig er positive erfaringer med fødsel som er fokus for forskningsprosjektet.

– Grunnen er at vi ønsker å finne ut av hvor ting fungerer best, slik at fødeavdelingene rundt om i hele Europa kan lære av hverandre. Kvinner som skal føde er i en sårbar situasjon, ikke minst gjelder det dem som skal føde for første gang. Vi vil finne ut mer om hva som kjennetenger de gode fødestedene, sett med kvinnenes egne øyne.

Innvandrerspråk kommer
– Hva gjør dere for å få minoritetskvinner til å svare?

– Vi er i gang med å opprette et samarbeid med helsestasjoner som har mange minoritetskvinner i sitt nedslagsfelt. Det er videre mulig å svare undersøkelsen vår på hele 22 forskjellige språk, men vi mangler fremdeles en del av de store innvandrerspråkene. Det jobbes det med nå. Fra og med 1. januar 2016 skal det være mulig å svare på somalisk, arabisk, urdu og polsk. Når det gjelder kvinnene fra Øst-Europa, som det jo er ganske mange av i Norge, har vi allerede fått inn ganske mange svar på blant annet rumensk, slovakisk og bulgarsk.

– Hvordan skiller minoritetskvinners fødselserfaringer seg ut?

Det vet vi ennå lite om, men det er mulig å tenke seg at en del kvinner som er vokst opp i andre land, vil oppleve det norske helsevesenets fokus på autonomi og medbestemmelse som fremmed. Det er nedfelt i lov og forskrift at folk som er i kontakt med helsevesenet, skal få sjansen til å uttrykke sin mening. Det at helsepersonell i mindre grad er autoritetspersoner i Norge, vil kunne oppfattes som annerledes. Men dette gjenstår å se. Minoritetskvinner i Norge kommer fra veldig mange ulike land og kulturer, så det er vanskelig å si noe generelt.

Datainnsamlingen på nett vil bli stengt noen måneder i høst og starter opp igjen 1. januar 2016.

Lenke til illustrasjonsbildet.