Foto: Claudio Castello

Fokuserer på ideologien bak 22. juli

I dag og i morgen arrangerer Antirasistisk Senter en konferanse om høyreekstremisme. – Vi ønsker å finne ut hvorfor man ikke har tatt et oppgjør med med tankegodset og fiendebildene som førte til angrepet på det norske demokratiet, sier nestleder i senteret, Ervin Kohn (bildet).

Utrop nr. 19/2015 (07.05.2015)

Kohn sier seg enig med de stemmene som siden terrorangrepet har påpekt at Norge har "glemt" ideologien og tankegodset bak Anders Behring Breiviks terroraksjoner.

– Vi ser hva som var fiendebildet vårt 21. juli. Hvem var det igjen? Jo, muslimene. Og hva var fiendebildet 23, juli? Jo, de samme. Vi har på en måte ikke lært så mye, så mye av målet med konferansen er nettopp å lære mer og sette søkelyset på ekstremismen fra høyresiden.

Han viser videre til det han kaller "et ensidig fokus på syriafarere" som en trussel, mens det er ikke like mange som snakker om "ukrainafarerne" som reiser for å kjempe sammen med russiske separatister.

Vil du si at disse er veldig mange?

– Nei, de er heller få. Men så er det i tillegg de norske høyreekstremistene som reiser til Sverige på "sommerleire" i regi av nynazistiske grupper. Så det interessante her er å kunne se problematikken med to øyne, påpeker Kohn.

Kun et angrep på staten?
I diskusjonene om 22. juli så snakkes det ofte om terrorangrepene hovedsakelig som angrep på Arbeiderpartiet og den norske staten. Hvor mye fokusutviding ønsker dere å få frem? 

– Terroangrepet må sees på som et angrep både på stat og regjering, men også på det mangfoldige samfunnet og det norske liberale demokratiet. Utfordringen vår blir å forsvare denne med demokratiske virkemidler. Vi får et mindre handlingsrom grunnet dette, og presset fra alle former for ekstremismen gjør bekjempelsen av denne også vanskeligere. Vi er nødt til å kunne se på alle farene, om det er høyreekstremisme og nynazisme på den ene siden eller ekstrem islamisme på den andre. Vi så aldri Breivik komme, er hans argumentasjon.

Spørsmålet man må ta seg videre er om hvorfor man er like enøyde nå, mener Kohn.

– Hvorfor var ikke 22. juli en vekker? Her har vi debatten som vi ønsker å reise i løpet av disse to dagene.

– Viktigere enn noengang før å være forberedte
Er det like mye eller mer nynazisme, høyreekstremisme i Norge nå enn det var for ti år siden, og før 22. juli?

– Vi i senteret har ikke dokumentasjon på dette. Vi har både undersøkelser som viser at folk opplever en økning, og en FFI-rapport som hevder det er gått tilbake. 

Viktigere enn før er å se på hvor godt forberedt man er på denne trusselen, er tonen fra Kohn.

– Nå har regjeringen bestemt at det skal etableres et forskningssenter som skal forkusere på høyreekstremisme. Men dette har tatt sin tid, og det har ikke vært noe særlig til forskning eller midler.

Hvorfor tror du fokuset og oppmerksomheten på høyreekstremsime har vært så laber?

– Spørsmålet er interessant, og det er et av de vi kommer til å reise under konferansen. Hvorfor er det slikt? Hvorfor ønsker vi å glemme? Hvorfor sluttet vi å gruppetenke med en gang det viste seg at terroristen var en norsk lutheraner, mens vi lenge forestilte oss at terrorangrepet var utført av muslimer?, svarer han retorisk.

Nettet som virtuell radikaliseringsarena
Hvordan ser du på nettet som arena til tankeutveksling og idépropagering for slike grupper?

– Nettet er som virtuell møteplass ganske farlig. Fra vår side har senteret anmeldt to nettsider, hvor en av disse endte opp med å bli stengt. Vi ser i dag fremveksten av ikke-fysiske miljøer, som vi kaller "yngleplasser".

Slike virtuelle arenaer er man ofte nødt til å håndtere med straffelovens midler.

– Oftest handler det om ulovlige nettsteder med hatefullt innhold, og ikke noe som kan imøtegås med normaldebatten, forteller Kohn.