De fleste asylsøkere fra Eritrea får innvilget sin søknad, i stor grad på grunn av landets nasjonaltjeneste, som kan vare i mange år og er preget av tvang. Dette er en politikk regjeringen nå ønsker å diskutere med Eritreas myndigheter.
Foto: European Commission DG ECHO/Flickr

Ønsker returavtale med "Afrikas Nord-Korea"

Folket rømmer skrekkregime i Eritrea, mens den norske regjeringen forsøker å forhandle en returavtale for asylsøkere fra landet. Samarbeidspartier og forskere er kritiske. 

Utrop nr. 23/2015 (04.06.2015)

Statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), lander i dag i Eritreas hovedstad Asmara for å forsøke få på plass en returavtale for asylsøkere fra landet.

En av de store årsakene til flukten fra landet er den obligatoriske militærtjenesten. Den skal i teorien vare i 18 måneder, men kan vare i en hel mannsalder, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. Denne praksisen bryter menneskerettighetene, og Kallmyr er i landet hovedsakelig for å ha samtaler om nasjonaltjenesten.

– Hvis de gir løfter om at nasjonaltjenesten ikke overstiger 18 måneder åpner det for en praksisendring i asylbehandlingen, sier Kallmyr til Dagbladet.

Seniorforsker i Norsk utenrikspolitisk institutt, Morten Bøås, mener Kallmyr nok ikke får så veldig mange forsikringer.

– Landets myndigheter har en voldsom krigsmentalitet, og konflikten med nabolandet Etiopia farger alt i dette landet. Myndighetene er overbevist om at Etiopia vil angripe om de senker guarden. De vil derfor har et sterkt militære, og har denne «evige» militærtjenesten, sier han.

Kritiske
– Det er både utenkelig og umulig å returnere personer til Eritrea slik situasjonen er i dag. FN rapporterer om et lukket land der de som reiser tilbake risikerer forfølgelse, tortur, fengsling og forsvinning, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir S. Toskedal, til Aftenposten.

Også Venstre er kritisk til en eventuell returavtale.

Kallmyr mener likevel det er verdt å føre en dialog med Eritrea.

– Vi er innstilt på å bruke tid på dette. Selve asylgrunnlaget for eritreiske borgere, er noe myndighetene gir signaler om at [d]et ligger an til en endring, og det er dette vi vil diskutere, sier han.

Les også i Utrop: – Risikerer å avvise eritreere på feil grunnlag