Fylt til randen med ekstremister? HRS mistenker at de fleste som kommer som flyktninger fra Syria, har et ekstremistisk sinnelag. Bildet viser migranter ankommer Lampedusa.
Foto: Tommaso Della Longa/Italian Red Cross

Historien om en varslet tall-katastrofe

Human Rights Service fryktet import av IS-tilhengere da Norge bestemte seg for å ta imot flere flyktninger fra Syria. Historien om hvordan de fikk tak i tallene sine, og hvordan de tolket dem, er megetsigende.

Utrop nr. 26/2015 (25.06.2015)

En vanlig dag på jobb i Utrop. Nettsider, søkemotorer og sosiale medier gjennomgås på jakt etter spennende stoff. En uvanlig overskrift fanger oppmerksomheten på Googles nyhetssøk: "Moderat islam? Åtte av ti arabere holder med ISIS". Av ordvalget er det lett å se at det ikke er en standard nyhetsartikkel. Så hvem står bak? Aha! Document.no. Brikkene faller på plass.

Vanligvis ville undertegnede avfeid det som propaganda uten å ha lest videre. Overskriften er likevel såpass spektakulær at det er fristende å finne ut hva som er kilden. Saken på document.no er skrevet av en "gjesteskribent" (som de har mange av). Vedkommende skriver på italiensk nyhetsside, og saken er oversatt av document.no, som åpenbart fant den både interessant og troverdig nok til å publiseres. Ille nok. Men det kommer mer.

Et søk på nettet viser at ingen store nettaviser har fanget opp nyheten om at 80 prosent av alle "arabere" (slik må man tolke både artikkelen og overskriften) støtter IS. Et horribelt tall. Hvorfor har ingen skrevet om dette? Litt grundigere undersøkelser må til for å finne ut at Al-Jazeera er den opprinnelige kilden. De har laget en spørreundersøkelse på nett, men kun på arabisk. Og sant nok: Her svarer 80 prosent at de støtter IS. Nå vekkes for alvor nysgjerrigheten i Utrop-redaksjonen. Hvorfor har ingen andre skrevet om dette? (Bortsett fra et utall islamfiendtlige blogger, som alle har gjengitt nøyktig det samme innholdet.)

Vi tar kontakt med Fafo-forsker Kristian Takvam Kindt, som har forsket mye på nyere politisk utvikling i Midtøsten. Han slår raskt fast at "denne typen nettundersøkelser på ingen måte er representative, og at det blir litt som å trekke konklusjoner om norsk opinion basert på kommentarfeltet i norske nettaviser. Representative undersøkelser fra Pew Research Institute viser konsistent liten støtte til IS, Al-Qaeda og andre ekstremistgrupper i regionen."

Dermed er Utrop-redaksjonens interesse over. Dette er ikke verdt å nevne. Document.no har skaffet seg en høytropende overskrift på sviktende grunnlag, men hvem har ikke det? Document.no er ikke premissleverandør i debatten om ekstremisme, og overskriften og saken går da også ubemerket hen i sosiale medier.

Men så skjer det noe. Noen dager senere plukker Hege Storhaugs organisasjon HRS opp "nyheten". Rita Karlsen i HRS har tidligere jobbet som forsker og forstår helt sikkert fort at tallene ikke er representative, da Al-Jazeera ikke har gjort noen siling av respondentene. Likevel publiserer HRS en sak. Innholdet er mye av det samme som i den opprinnelige italienske saken, men tilpasset norske forhold. For hvis det er sant at så mange støtter IS, må jo det rent logisk bety at hvis vi importerer åtte eller ti tusen syriske flyktninger, vil ganske mange tusen av dem være farlige ekstremister. HRS slenger likevel på et lite forbehold helt til slutt i artikkelen: "Sjokkmålingen som viser 81 prosent støtte til IS er en online-måling. Dermed er tallet usikkert. Så la oss moderere det ned til 50 prosent. Stortingets ønske om å hente tusener av arabere blir ikke mer fornuftig av den grunn."

Artikkelen til HRS skaper storm (i motsetning til saken på document.no, interessant nok). Både i sosiale medier og i avisene er man opprørt. Venstrepolitiker Sveinung Rotevatn foreslår å kutte støtten til HRS og etter hvert kommer også den anonyme bloggeren Doremus Schaefer på banen med et innlegg i Journalisten om HRS og farene ved å stole på nettavstemninger.

Men faren for HRS ligger nok et helt annet sted. Problemet til HRS var (og er) ikke at de ikke forstår tall, men at de tar alt for lett på oppgaven med å være kritiske når historien er for god (evt dårlig) til å være sann, men passer perfekt med HRS' verdensbilde. HRS har med andre ord gått rett i den fella som de så flittig beskylder nesten alle andre for i innvandringsdebatten: å anstrenge seg grenseløst for å få kartet til å passe med terrenget, å la ideologien styre over fornuften.