Solidariteten mellom folk er sterk på Tøyen, mener de lokale aktivistene Hussein Awad Nur (t.v), Karianne Hjallen og Viktor Gjengaar.
Foto: Are Vogt Moum

Trives på Tøyen-bygda

– Tøyen har et unikt nærmiljø der folk tar vare på hverandre. Det vil vi slå ring om nå som Tøyen har kommet på alles lepper, sier de lokale aktivistene Hussein Awad Nur, Karianne Hjallen og Viktor Gjengaar.

Utrop nr. 31/2015 (20.08.2015)

Året er 2012. Dagbladet Magasinet publiserer artikkelen ”Hva er det med Tøyen”. Den åpner slik:

– Tøyen er hardcore. Isabell humper et lite skritt til siden for å få bedre balanse på krykkene. I en bisetning forklarer hun at krykkene skyldes tre somaliere som i forrige uke tok henne for å være ei jente som skyldte dem penger. Misforståelsen ble ikke oppklart før de hadde knust den ene kneskåla hennes.

– Det var mange som ble provosert av den artikkelen, sier Karianne Hjallen. – Den tegnet et bilde av Tøyen som vi som bor her, ikke kjenner oss igjen i. Men artikkelen er langt fra unik. Gang på gang har det blitt slått fast hvor farlig det er å ferdes på Tøyen, vi har fått høre om skyting, sosiale problemer osv.

Skole med ny giv
Men det har skjedd mye siden 2012, det er de tre aktivistene Karianne Hjallen, Hussein Awad Nur og Viktor Gjengaar enige om. Faktisk så mye at det er vanskelig å få følge med på alt. Det er Tøyenkampanjen, Tøyenkontoret, Tøyen velforening og Tøyeninitiativet. Det er Øyafestivalen, Tøyenfest, ny sportsklubb, åpne fotballtreninger, utendørs kunstprosjekter, nystartet natteravnsgruppe og mye, mye mer. Det lokale engasjementet syder og koker.

– Hvis jeg skal velge ut én faktor, tror jeg det som har skjedd på Tøyen skole, er noe av det viktigste for nærmiljøet, sier Hjallen.

For to år siden begynte det 36 barn i førsteklasse på Tøyen skole. I år er det over hundre. Langt flere enn før er etnisk norske. Det får Utrop vite av Sindre Andresen, som er undervisningsinspektør og AKS-leder ved skolen.

Karianne Hjallen, som selv har barn på skolen, i likhet med medaktivist Hussein Awad Nur, mener hemmeligheten bak suksessen ved Tøyen skole er helhetlig tenkning tilpasset befolkningen i nærområdet.

– Skolen har gjort mange gode grep samtidig, med nye, engasjerte ansatte og en hel rekke prosjekter og initiativer som gjør at folk som i området vil ha ungene sine her. Politikerne skal også ha sin del av æren. De har virkelig satset på denne skolen. I dag fungerer Tøyen skole som et lim i lokalsamfunnet og skaper tilhørighet. Det er utrolig viktig, sier hun.

Tøyen løftes
Men også krefter utenfra har fått øynene opp for Tøyen. I avisene skrives det om  mulighetene for eiendomsutvikling og gründervirksomhet. Forventningen om at Tøyen skal bli "det nye Grünerløkka", har allerede vært der noen år. Mange vil ha en bit av det som skjer i området.

Noe av bakgrunnen er det såkalte Tøyenløftet, som partiene i Oslo ble enige om for et par år siden. Det ble inngått en avtale om at Munch-museet skulle flyttes. Til gjengjeld fikk Tøyen økte bevilgninger til bedrede levekår. (Les avtaleteksten her.)

– Det er allerede er mye talent her på Tøyen. Det må vi ikke glemme nå som området plutselig blir gjenstand for så mye oppmerksomhet. Alle vi tre er faktisk også gründere. Både Katrine (Hjallen) og Hussein (Awad) har spennende prosjekter, sier Viktor Gjengaar, som også har eget firma. I tillegg til å være ildsjel for lokalområdet, er han ansatt av bydelen i Områdeløft Tøyen. Der jobber han med Tøyen utegalleri, et prosjekt han selv var med og tok initiativ til for noen år siden.

– Utfordringer må møtes
Hjallen, Nur og Gjengaar er likevel enige om at Tøyen har mange utfordringer.

– Vi Tøyen-aktivister har ikke for vane å feie problemene under teppet. Men å fokusere kun på problemene fører ingen vei. Da har vi heller tro på det motsatte: Snakke opp stedet for å bidra til en positiv spiral, sier Karianne Hjallen, som er involvert i diverse av de lokale initiativene som har blomstret opp på Tøyen de siste årene.

Hun møtte Viktor Gjengaar på et folkemøte om Tøyen for noen år siden.

– Karianne brant for en sak, nemlig idrettshall til Tøyen, noe området med sine rundt 15 000 innbyggere utrolig nok  mangler. Vi fant hverandre i det engasjementet, og etter hvert har det bare blitt flere og flere saker og prosjekter, sier han.

Begynte som natteravn
Hussein Awad kom inn i det lokale grasrotarbeidet da han ble med i den nokså ferske natteravngruppa på Tøyen. Etter hvert har det ballet på seg med engasjement i den lokale idretten og for miljøet på Tøyen skolen og for bedre oppvekstforhold for barna i strøket mer generelt.

– Jeg har fem barn, så jeg har en sterk interesse av at ting fungerer. Det å gå natteravn har vært veldig lærerikt. Du ser lettere hvor utfordringene ligger når du er mye ute blant folk.

De tre har stor tro på fremtiden for Tøyen. Og de mener området har noe å tilby til en mangfoldig befolkning, ikke bare eiendomsmelgere på utkikk etter "hett eiendomsmarked" og unge, kulturinteresserte som ønsker seg en "urban situasjon".

– Tar du et flyfoto av villastrøket på Smestad, vil du se at nesten alle har hver sin hage med hver sin trampoline, men du ser få områder som egner seg som fellesarealer og møteplasser. Her på Tøyen har man møteplasser. Og folk bor tett. Det betyr at de kjenner hverandre og tar vare på hverandre. I dag ser vi at småbarnsfamilier ønsker å bli her, sier Viktor Gjengaar.

Tøyen-bygda
Karianne Hjallen skyter inn at det bildet som tegnes av gentrifisering, altså det at middelklassen flytter inn i et tradisjonelt arbeiderstrøk og til dels fortrenger den opprinnelige befolkningen, er altfor kaldt og upersonlig til å beskrive det som skjer på Tøyen.

– Det jeg ser på Tøyen, er at så å si alle prosjekter, både de som har eksistert en stund, og de nye som startes, har som mål å inkludere, ikke ekskludere. Det mener jeg kjennetegner strøket vårt. Det er en solidaritet mellom folk her som gjør at jeg vil kalle det Tøyen-bygda. Et sted der du blir sett, sier hun.

Hussein Awad ser gode muligheter for å løfte lokalbefolkningen ytterligere i fremtiden.

– Jeg kommer selv fra et miljø med mange utfordringer, nemlig det somaliske. Det er mange som har lav inntekt og er lite integrert. Jeg ønsker å bidra til at det forandrer seg. Det var en av grunnene til at jeg tok initiativet til en felles Eid-feiring i Tøyenparken i sommer, der var alle invitert, muslimer og ikke-muslimer og fokus var på god mat og sosialt samvær. Denne typen praktisk integrering er viktig for å få lokalsamfunnet til å fungere, mener han.