I 2013 utvidet Oslo kommune forbudet mot utendørs overnatting slik at det i praksis omfattet overnatting på alle offentlige steder i byen, forklares det i en ny rapport som ser på problematiske sider ved politiets håndhevelse av loven.
Foto: Ragingwire

– Politiet diskriminerer

En ny rapport konkluderer med at politiet bruker diskriminerende språk mot roma som sover utendørs. Tilreisende fra EU-land, samt folk av afrikansk opprinnelse, får eiendelene sine oftere beslaglagt og utsettes langt oftere for bortvisning, kommer det fram.

Utrop nr. 32/2015 (27.08.2015)

– Stikk av, rumenere. – Hvis du ikke liker det, så dra tilbake til Romania.

Slike kommentarer fra politiet er ikke uvanlige, ifølge respondentene i en ny rapport fra Norsk senter for menneskerettigheter. Men det kommer også fram at mange politifolk er hyggelige og høflige.

I rapporten konkluderes det med at den nye loven om soveforbud i utearealer i noen tilfeller har blitt håndhevet på en måte som antyder grusom, nedverdigende eller umenneskelig behandling. Rapportforfatterne mener også å ha belegg for at forbudet er blitt håndhevet på en diskriminerende måte overfor utlendinger, spesielt personer av rom- eller afrikansk avstamning.

– For eksempel blir de som har annen nasjonalitet (ikke-norsk) bortvist mer enn dobbelt så ofte som nordmenn (83 % mot 40 %). Bortvisninger av personer av rom- og afrikansk avstamning skjer dobbelt så ofte som for andre grupper. Mens 61 % av personene av rom- og afrikansk avstamning rapporterte beslagleggelse av eiendom, var det bare 26 % av de øvrige som rapporterte slik behandling. Alle disse resultatene er statistisk signifikante, står det i rapporten.

Rapportforfatterne kommer med flere anbefalinger til myndighetene på bakgrunn av sine funn. Oslo kommune oppforder de å oppheve den nåværende bestemmelsen midlertidig mens virkningene av den blir undersøkt, kreve at bortvisningen av hjemløse foretas i henhold til menneskerettsstandarder og utvikle klare retningslinjer i samsvar med menneskerettslovgivning for beslagleggelse av eiendom.

De oppfordrer dessuten nasjonale og kommunale myndigheter, inkludert Oslo politidistrikt, om å undersøke, og der det er mulig gi oppreisning for nedverdigende behandling og diskriminering, samt undersøke politiets behandling og hvorfor den varierer mellom de enkelte tjenestemennene og endelig å utvikle en tilnærming som er i samsvar med menneskerettighetene for behandling av saker knyttet til et større antall personer som overnatter på offentlige steder i Oslo.

Ble advart
I rapporten kan man også lese om bakgrunnen for lovendingen. Det påpekes at selv om lovens formulering var nøytral, henviste kommunen til tilstrømningen av "bostedsløse utenlandske borgere" som hovedårsak til lovendringen. Rapporten viser til et brev fra Oslo politidistrikt til Oslo kommune sendt i oktober 2012:

– Ifølge den sittende byrådslederen hadde økningen i antall utlendinger ført til problemer for offentlig ro og orden, og at politiet hadde mottatt "et stort antall klager fra naboer, offentligheten og næringslivet" vedrørende "forsøpling, uhygieniske forhold og forstyrrelse av det lokale bomiljøet". Oslo-politiet betraktet i tillegg reformen som et indirekte virkemiddel for å bli kvitt tigging. Siden et flertall av medlemmene av byrådet ikke støttet et tiggeforbud, hevdet Oslo-politiet at et generelt forbud mot utendørs overnatting ville redusere insentivene for de som reiser til Norge, og dermed redusere omfanget av tigging, heter det.

Rapporten minner også om at de nye reglene ble "sterkt kritisert" av fire bydeler (Gamle Oslo, Bjerke, St. Hanshaugen og Grünerløkka) og av frivillige organisasjoner og Norsk senter for menneskerettigheter (NI) før de ble innført.

- I tillegg til bekymringen for at loven potensielt hadde virkning for et bredt spektrum av personer som slet med hjemløshet, fremhevet disse gruppene at bestemmelsen kunne være i strid med flere sivile rettigheter og at den var potensielt diskriminerende, siden den i praksis var rettet mot en bestemt etnisk gruppe, står det i rapporten.

Håper FN vil se på saken
– Det er overraskende politiadferd, relativt mange rapporterte tilfeller av rasistiske kommentarer og til dels overdreven bruk av makt, forteller direktør for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Kristin Høgdahl til NRK.

Høgdahl beskriver håndhevelsen av loven som brudd på menneskerettighetene, og håper at FN vil anbefale Norge å trekke tilbake forbudet.

– Det var en bevisst sjanse man tok ved å vedta forbudet. Med dataene vi har nå, bør det være grunnlag for å si at dette kan vi ikke fortsette med, sier hun til NRK.

NRK skriver også at politiet ikke ønsker å stille til intervju om rapporten før de har satt seg nøyere inn i den.

Politiet: – Ingen klager
Johan Fredriksen, fungerende leder av ordensavdelingen i Oslo-politiet, svarer slik i en e-post til NRK:

– Oslo politidistrikt har stort fokus på at mannskapet skal behandle alle med respekt. Hvis noen har opplevd dårlig behandling eller nedsettende kommentarer, er det selvsagt helt uakseptabelt. Vi kan ikke se at vi gjennom vår klageordning har mottatt klager på nedsettende og rasistisk behandling fra bostedsløse – heller ikke fra organisasjoner som jobber med disse, som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Ut over det kan vi ikke kommentere rapporten før vi har fått satt oss inn i den.