Sosialarbeidere må bli flinkere til å forstå minoritetsungdom som har tilhold i rusmiljøer, mener forsker Moses Deyegbe Kuvoame.
Foto: Bilge Öner

– Ikke vær redd for minoritetsungdom

– Sosialarbeidere må ikke kvie seg for å ta kontakt med gate-ungdom med minoritetsbakgrunn, sier forsker Moses Deyegbe Kuvoame til Utrop.

Utrop nr. 34/2016 (06.09.2016)
Moses Deyegbe Kuvoame
Foto: Bilge Öner

Minoritetsungdommer i de åpne rusmiljøene i Oslo er tema i doktoravhandlingen til Moses Deyegbe Kuvoame. Den har fått tittelen "In search of care". Her tar førsteamanuensisen opp problemene denne utsatte gruppen møter i sin hverdag. 

Førsteamanuensis Moses Deyegbe Kuvoame tar turen innom vårt kontor. Sammen med fotografen går vi den korte turen opp til Akerselva. Det er overskyet, og mens regnet lurer bak skyene, finner fotografen den perfekte plassen. Kuvoame stiller velvillig opp med et stort og genuint smil.
Foto: Bilge Öner
Kuvoame mener sosialarbeideren er en sentral inngangsport til hjelpeapparatet for ungdommer i belastede miljøer – derfor er det ekstra viktig at Uteseksjonen møter alle ungdommene, ikke bare de etnisk norske. Hvis ikke det skjer, er det institusjonell rasisme, sier han og lener seg fram før han fortsetter:

– På den tiden da jeg var i gang med doktorgradsavhandlingen min, var det 40 ansatte ved Uteseksjonen, men kun tre av dem hadde minoritetsbakgrunn. İngen av disse tre hadde lederansvar. I løpet av de 14 årene jeg jobbet i Uteseksjonen, kom det aldri en leder eller mellomleder med minoritetsbakgrunn.  

Uteseksjonen driver ifølge sin egen nettside "oppsøkende sosialt arbeid blant barn, unge og voksne i Oslo sentrum med et rus- og kriminalitetsforebyggende perspektiv."  

– Speile byens innbyggere
Utrop tar kontakt med Børge Erdal, leder for Uteseksjonen i Oslo, for å få hans syn på saken:

– Jeg har vært i lederteamet siden 2006, og det stemmer at vi ikke har hatt ledere med minoritetsbakgrunn. Samtidig vet jeg at Uteseksjonen har vært opptatt av å rekruttere kvalifiserte ansatte med minoritetsbakgrunn, også ledere. Det er vi fortsatt. Blir det ledige stillinger, oppfordrer jeg kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn til å søke. Det gjør vi og andre tjenestesteder i Oslo kommune ved alle utlysninger.

Han forteller at Uteseksjonen har vokst de siste årene. 

– Vi har i dag 40 faste stillinger og tre prosjektstillinger fordelt på 44 ansatte. Av 44 ansatte har åtte etnisk minoritetsbakgrunn. Vi vektlegger mangfold i personalgruppa og det å speile byens innbyggere godt også når det gjelder kjønn, seksuell orientering og funksjonshemming. Når vi rekrutterer, vektlegger vi mangfold, selvfølgelig i tillegg til formal- og realkompetanse.

Kulturkompetanse 
Moses Deyegbe Kuvoame mener kulturkompetanse og et allsidig tilbud for dem som føler de faller utenfor fellesskapet, er svært viktig. Like viktig er holdningsarbeid.

– I samfunnet har vi mange engasjerte og motiverte sosialarbeidere som brenner for å hjelpe marginalisert minoritetsungdom, men det finnes også de som har negative holdninger. Disse holdningene forsterkes hvis man i tillegg har en leder med negative holdninger, det gjør jobben vanskeligere for de som ikke deler hans eller hennes oppfatning. 

– Dersom vi ikke etablerer gjensidig tillit, vil hele samfunnet tape. Hvis vi ikke utvikler nye, kreative og kulturkompetente metoder og tiltak, er jeg redd vi kommer til å skape en ny underklasse.

Nøkkelen for å lykkes er å ha gode relasjoner og allsidige tilbud til denne utsatte gruppen.

– Som mennesker, uansett hvem man er og hvor man kommer fra, har man behov for anerkjennelse, tilhørighet og bekreftelse.

Kuvoame mener samfunnet er tjent med å fange opp minoritetsungdommene  på tidligere stadium, mener han.

Tidlig intervensjon
Det er viktig å være til stede og jobbe med ungdommen på arenaer der de ferdes, som skole og asylmottak.

– Tidlig intervensjon er viktig. Kurs med antidiskriminerings- og antirasistisk arbeid også. Problemet handler om hvordan man blir behandlet i samfunnet. Utenforskap kan koste samfunnet dyrt. For å løse utfordringene trenger vi nye strategier, sier Kuvoame, som ved siden av å jobbe på Høgskolen jobber med forkjellige prosjekter i organisasjonen Center for African Mental Health Promotion and Cultural Competence (CAMPCOM), som han er en av grunnleggerne av.

Kuvoame har tro på kultursensitive og kultur-kompetente metoder og strategier.

– Når man kommer til Norge, handler alt om norsk kultur, og det er vel og bra, men for å møte utfordringene man står ansikt til ansikt med, trenger man kultur-kompetente mennesker som har forståelse og kunnskap begge veier. I hjelpeapparatet og diverse institusjoner i Norge finner man mange etnisk norske fagfolk, og det er også greit, men spørsmålet er om disse gjør nok for å møte behovene til disse ungdommene. Jeg mener svaret er nei. Mange er redde for å ta kontakt med ungdommene. 

Bekymret for Norge
– Jeg er bekymret for Norge, fordi det er mye fokus på kriminalitet og vold, noe som igjen gir et uriktig bilde. Mye av forskningen som er gjort på minoritetsungdom er gjort av etnisk norske, der mye av fokuset er på vold og kriminalitet. Det blir tegnet et negativt bilde av minoritetsungdom som farlig og voldelig kriminell.  

Det negative bildet som tegnes i media, forplanter seg i hjelpeapparatet. Det er viktig å komme bak fasaden.

– Det man ser på gata, er toppen av isfjellet. Det finnes mange av disse i de forkjellige bydeler og nærmiljøer. 

– Hva kan innvandrerorganisasjoner gjøre med saken? 

– Mange innvandrerorganisasjoner i Oslo prøver å gjøre noe, men ingen av dem har noen målrettede prosjekter som f eks for gateungdom. Av og til møter man noen organisajoner som prøver å gjøre noe for dem, som Riverside ungdomshus. 

Men selv om Riverside ungdomshus gjør en bra jobb for minoritetsungdom med sine ulike tilbud og kurs, er ressursmangelen et hinder for dem som for mange andre, mener forskeren. 

– Det er et paradoks at Uteseksjonen, som vegrer seg for å kontakte minoritetsungdom, har masse midler, mens organisasjoner som f eks Riverside, som jo også møter disse ungdommene, mangler ressurser.

Reagerer
Leder for Uteseksjonen Børge Erdal reagerer på Kuvuames utsagn. Han påpeker i en mail til Utrop at Riverside ikke er en egen organisasjon, men en kommunal tjeneste med midler fra Oslo kommune og noe statlig støtte. De ligger under bydel Gamle Oslo, men er et byomfattende tilbud.

– Uteseksjonen samarbeider med Riverside i flere sammenhenger. Det gjør vi også med andre lokale tjenester.
 
Han kjenner seg ikke igjen Kuvoames beskrivelser av hvordan Uteseksjonen jobber.
 
– Uteseksjonens ansatte vegrer seg ikke for å kontakte minoritetsungdom slik Kuvoame hevder. Tvert imot har vi daglig kontakt med utsatte unge med minoritetsbakgrunn. Vi har heller ikke "masse midler", men forvalter et nøkternt budsjett med hovedsaklig lønnsmidler til våre ansatte. Vi har for tiden også noen statlige prosjektmidler til styrking av arbeidet vårt på enkelte områder som det er nasjonal og lokal satsning på.
 
Han forklarer også at Uteseksjonen er avhengig av at bydeler og hjemkommuner har gode lokale tiltak som de kan samarbeide med. 

Maske
Kuvoame på sin side er opptatt av at bildet av vold og kriminalitet ikke må bli overdramatisert. Mange skjuler sine psykiske og emosjonelle smerter bak en tøff maskulin fasade eller maske. Det er denne "tøffe" fasaden mange forskere og andre fagfolk som kommer i kontakt med ungdommene fokuserer på, hevder forskeren.

Et slikt fokus bidrar til å stigmatisere ungdommene ytterligere. 

–  I mange år har jeg vært opptatt av de psykiske og emosjonelle konsekvensene for marginalisert etnisk minoritetsungdom, sier Kuvoame og lener seg igjen litt fram.

– De opplever å bli utestengt fra viktige samfunnsarenaer i Norge, det er viktig å forstå dette for å kunne forklare kriminaliteten, volden og andre risikoatferd som er assosiert med noen av dem.

Allsidig hjelp
– På den ene siden er du bekymret for at Norge ikke hjelper ungdommene og at vi er i ferd med å skape en ny underklasse, mens på den annen side sier du at vi overdramatiserer kriminaliteten?

– Mitt poeng er at mange etniske minoritetsungdommer blir utestengt fra viktige sosiale arenaer i det norske samfunnet, slik som skole, arbeidsmarkedet, boligmarkedet, fritidsaktiviteter, familien osv, og trenger allsidig hjelp for å kunne mestre utfordringene de har å stri med i sin hverdag. De som ikke har sosial støtte rundt seg, kan lett havne på gata og involvere seg i risikoatferd slik som kriminalitet, vold og rusmiddelmisbruk.

Kuvoame er klar på at kriminaliteten og volden som er assosiert med noen av ungdommene, må tas på alvor. 

– Men det jeg argumenterer mot, er tendensen hos mange fagfolk til å fremstille etniske minoritetsungdommer som sliter med ulike psykiske og emosjonelle utfordringer på grunn av sin vanskelige livssituasjon som tøffe gangstere med gatekompetanse på kriminalitet og vold. Denne overdramatiserte fremstillingen gjenspeiler seg i mediene og del av forskningen av etniske minoritetsungdommer og forplanter seg i hjelpeapparatet. Dette fører til at fagfolk vegrer seg mot å jobbe med dem. 

Det som trengs er allsidige og ressursfokusert og kulturkompetente tiltak for denne ungdomsgruppen slik at de kan også delta i det norske samfunnet som likeverdige medborgere, mener han. 

– Ellers risikerer Norge å gjenta feilene andre land i Europa har gjort i forhold til sosial inkludering av etnisk minoritetsungdom og skape en ny underklasse i prosessen.

Fakta
Moses Deyegbe Kuvoame er forsker. Doktoravhandlingen hans "In search of care" ble levert ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved UIO i 2015. 

I arbeidet med avhandlingen har han snakket med minoritetsungdommer i de åpne rusmiljøene.

"De fleste forteller om daglige opplevelser av fattigdom, institusjonell rasisme og andre former for sosial utestenging. Dette fører ofte til følelsen av å bli avvist, frustrasjon, ydmykelse, skuffelse, oppgitthet og feil valg, og skaper en dyp indre psykisk og følelsesmessig uro for mange," heter det i sammendraget av avhandlingen.