En rapport fra analysebyrået NyAnalyse viste at Norge tjener milliarder på førstegenerasjonsinnvandrere.
Foto: Claudio Castello

– Vi har ikke regnet kostnader ved innvandring

Statistisk Sentralbyrå (SSB) gir svar på 14 spørsmål om hva de faktisk har beregnet, hvordan beregningene er gjort, hva de kan og ikke kan brukes til.

Utrop nr. 45/2015 (26.11.2015)

– Beregningene vi gjorde i 2012, ser på innvandringens effekt på offentlige inntekter og utgifter på lang sikt. I de beregningene som har vært mest brukt i den offentlige debatten, regner vi på virkningene av at det kommer 5000 flere innvandrere i kun ett år, 2015, og regner videre derfra i 86 år, altså fram til og med 2100. Vitsen med å regne så langt fram i tid, var å få med effektene over et helt livsløp for innvandrere. Vi får altså med virkningene fra ankomst til død, at innvandrerne får barn og barnebarn, og at noen utvandrer.

– Det vi har sett på er, kort fortalt, hvor mye penger som går fra stat og kommune – det offentlige – til innvandrere, og hvor mye penger som går fra innvandrere til det offentlige. Hvor mye vil de offentlige utgiftene og inntektene øke fram mot 2100 hvis 5000 nye innvandrere kommer i ett år.

Går i pluss fra 20 år
Innvandrere er delt opp i tre grupper med ulik sammensetning av alder og kjønn:

De som kommer fra Vest-Europa, USA, Australia og New Zealand. Gruppen kalles her R1
De som kommer fra nye EU-land i Øst-Europa. Gruppen kalles her R2
De som kommer fra Afrika, Asia og resten av verden. Gruppen kalles her R3
I tillegg kommer de som er født i Norge. Gruppen kalles her R0.

– R1 og R2 kommer først og fremst til Norge for å jobbe. I disse gruppene går mange, særlig mennene, rett ut i arbeid, og relativt mange vandrer ut igjen etter ganske få år.

– I gruppe R3, altså innvandrere fra Afrika, Asia osv., er det i hovedsak innvandrere som har kommet til Norge enten på grunn av flukt, eller til familiegjenforening. I denne gruppen er det normalt flere barn enn i R1- og R2-gruppene, og få i R3-gruppen utvandrer igjen.

Ser man på tallene til en innvandrer genererer i løpet av livet fra 0-100 år, går alle gruppene i pluss fra de er 20 år og oppover til pensjonsalder.

- Usikkerheten er stor
SSB-forskerne presiserer at det er usikkerhet med å beregne slike nettokostnader.

– Det vi gjør er å forlenge dagens politikk og kombinere det med historiske trender. Det er ikke ment som en prognose, men som et tallanslag på hva ting vil koste framover hvis man viderefører dagens politikk for skattesatser og offentlig velferd.

– Usikkerheten er stor, men må ses i lys av hvilke forhold vi uttaler oss om. Det er for eksempel ganske sikkert at en 25-åring i 2015 vil være en 70-årig alderspensjonist med noen barn og barnebarn i 2060.

– Vi bruker SSBs befolkningsframskrivinger som baserer seg på trender tilbake i tid for blant annet dødelighet og fruktbarhet. Så bruker vi mønstre for sysselsetting og inntekt gjennom livet. I tillegg gjør vi realistiske antakelser om arbeidstid, produktivitet og oljeinntekter.

– Kan få sterkt overdrevne forestillinger
Forskerne sier deres beregninger kan gi noen indikasjoner i forhold til økonomi og samfunnsplanlegging.

– Alene kan de ikke si noe om flyktningkostnader. Tallene våre inkluderer ikke de direkte flyktningkostnadene som kommer de første seks årene etter mottak. Beregningene våre ser inntekter og utgifter fra det offentliges synsvinkel, ikke enkeltindividets.

– Sist, men ikke minst, er det viktig å sammenligne likt med likt, år med år. Tallene er nok blitt en del misforstått i debatten den siste tiden. Når man bruker tall som er summer over 86 år, er det lett å få sterkt overdrevne forestillinger om størrelsesordenen siden man ofte ellers snakker om årlige utgifter.

Alle svarene og spørsmålene kan du kan lese i sin helhet her.

Les også: Norge tjener milliarder på innvandrere