Samenes reindrift trues av norske myndigheters satsing i nordområdene.
Foto: Wikimedia Commons

Samer protesterer mot angrep på rettigheter

Samene har særlige rettigheter til tradisjonell næringsvirksomhet. Men rettighetene kommer under press når myndighetene bestemmer seg for å åpne for annen økonomisk aktivitet, f eks gruvedrift. Nå er mange lei og protesterer. 

Utrop nr. 22/2016 (31.05.2016)

Gruvedrift og avfallsdeponering i Finnmark har de siste månedene bidratt til stor aktivisme blant unge samer og miljøvernsorganisasjoner. Lokalaviser i nord rapporterer om demonstrasjoner og unge aktivister som går kraftig til verks for å kjempe mot dumping av gruveavfall i fjorden.

– Jeg villig til å lenke meg for fjorden, jeg er villig til å sitte på glattcelle, jeg er villig til å betale den boten de gir meg, jeg er villig til å bli saksøkt. Fordi noen må vise dem at det de holder på med ikke er greit, og vise at den prisen de må betale ikke er verdt det. Jeg er villig til å bryte loven å gå i mine forfedres fotspor, mine forfedre som tok kampen i egne hender, sa 15 år gamle Kamilla Samuelsen (15) i Natur og Ungdom. Hun er same og var iført samekofte da hun holdt en tale mot dumping i Reppparfjorden i slutten av februar, ifølge iFinnmark.

Problematisk
Utrop tar kontakt med Torvald Falch, som er seniorrådgiver på Sametinget for å få vite mer om utfordringene i nord.

– Arealinngrep gjennom offentlig utbygging eller godkjenning av andres planer og tiltak er ofte svært problematisk for tradisjonell samisk næringsvirksomhet. Dette er særlig tydelig for reindrifta, men og i noen grad for fiske i forhold til f eks arealbeslag for oppdrett, forklarer Falch.

Han er usikker på i hvor stor grad offentlige lovverk faktisk sikrer samenes rettigheter til å drive med tradisjonell næring.

– Det finnes regler om å legge vesentlig vekt på samiske hensyn ved all regulering av fiske. Dette nettopp for å sikre samenes rett til slik næringsutøvelse. Det kan nok likevel diskuteres i hvilken grad slik vektlegging faktisk skjer.

Rettighetene kan nemlig bli tilsidesatt av nasjonale myndigheter. Dette gjelder i tilfeller der myndighetene eller selskaper skal bruke landområder til ulike formål som for eksempel fiske eller gruvedrift. 

Det nyeste eksempelet på denne typen tilsidesettelse av rettigheter har kommet i forbindelse med gruvedrift i Repparfjorden. Miljødirektoratet ga selskapet Nussir tillatelse til å slippe ut avfall i Repparfjorden, som ligger i Finnmark. Dette vil ifølge Sametinget ha store negative konsekvenser for samene. Sametinget har stemt nei til gruveavfall i Repparfjorden.

– Gruvevirksomhet i Repparfjorden virker sterkt negativt for samisk kultur og samfunnsliv. Sametinget vedtok derfor 3. mars 2016 med 37 mot 2 stemmer et nei til gruvedrift i Repparfjorden, sier Torvald Falch til Utrop. 

Finnmarksloven 
Det er Finnmarksloven som regulerer samenes ressursrettigheter. Loven ble vedtatt i 2005, og har vært retningsgivende siden. På Justisdepartementets nettside står det:

– Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap. Eksisterende, opparbeidede rettigheter skal kartlegges og anerkjennes. Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn- og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv. Loven er blitt til i nært samarbeid med Sametinget og Finnmark fylkesting, og markerer slutten på et 25 års langt arbeid.

Likevel er det ikke slik at samene bare kan bruke så mye areal de vil. Hva de får bruke, avgjøres gjennom grundig kartleggingsarbeid med staten.

– Finnmarksloven er viktig fordi den innebærer en prinsipiell anerkjennelse av at samer og samers bruk også innebærer opparbeidelse av eier- og bruksrettigheter. Det er derfor ikke slik at der samisk bruk historisk har dominert, er staten en rettmessig eier av grunnen. Loven legger opp til at de konkrete rettighetene skal avklares gjennom et kartleggingsarbeid. Dette arbeidet tar tid og er pågående med en kommisjon og rettsoppfølging overfor en særdomstol (Utmarksdomstolen), forklarer Falch.

Kritikk fra FN
I 2011 fikk Norge kritikk fra FN for manglende oppklaring av samenes rettigheter når det kom til ressursbruk.

– FN-utsendingen anbefaler at Norge klargjør prosessen som sikrer samenes land- og ressursrettigheter i Finnmark og ved kysten av Finnmark. Kystbefolkningen må få sine rettigheter når det kommer til fiske, står det i rapporten "The situation of the Sami people in the Sápmi region of Norway, Sweden and Finland"

Det er uklart om norske myndigheter har fulgt opp anbefalingene fra rapporten. På departementets nettsider står det likevel at samenes rettigheter er godt ivaretatt og at offentlig bruk av land skal skje i dialog med samene selv. I et intervju med den engelske avisen The Guardian forklarer imidlertid forsker Nicholas Tyler at det er kritiske tilstander i nordområdene.

– Det største problemet er byråkrati og offentlige inngrep. Framtiden deres (samenes, red.anm) er definitivt truet. Mange små inngrep utgjør til sammen en katastrofe. Deres frihet og mulighet til å påvirke er sterkt begrenset, noe som er et større problem enn de mulige konsekvensene klimaendringer har for reinsdyrdrift, sier Tyler.