Leder ved MiRA-senteret Fakhra Salimi er kritisk til måten praksisplasser brukes.
Foto: Koubang M Enyam

– Kvinner utnyttes av arbeidsgivere

Sjefer lar kvinner gå i praksisplass etter praksisplass. Dette er en måte å skaffe seg gratis arbeidskraft på, mener kvinneaktivist. 

Utrop nr. 11/2016 (10.03.2016)

Én av parolene i årets 8.mars-tog er «Lønnet arbeid til alle – nei til praksisplass som gratis arbeidskraft!» i regi av MiRA-senteret. Organisasjonen mener at det er feil at minoritetskvinner altfor ofte blir tildelt praksisplass gjennom NAV istedet for å bli tilbudt en ordinær stilling.

Praksisplass blir tildelt til arbeidssøkende som en mulighet for arbeidssøkende å entre arbeidslivet. Praksisplassen er ikke betalt av bedriften, men gjennom tiltakspenger fra NAV.

– Det er fint med arbeidspraksis, det er en god introduksjon til arbeidslivet. Problemet oppstår når kvinner med minoritetsbakgrunn blir sendt fra arbeidspraksis til arbeidspraksis. De får ikke ordentlig lønn eller tilbud om fast eller midlertidig ansettelse, sier Fakhra Salimi som er leder for MiRA-senteret.

MiRA-senteret blir nokså ofte oppsøkt av kvinner som har klaget på praksisordningen.

– Kvinnene forteller at de blir sendt fra praksisplass til praksisplass i flere år. Dette er ren utnyttelse, og vi mener derfor at det er viktig å synliggjøre dette.

– Menneskerett å jobbe
Salimi mener at praksisplassordningen er et viktig verktøy i integreringsarbeidet. Likevel mener hun at arbeidsgivere utnytter ordningen for å skaffe seg gratis arbeidskraft.

Salimi mener at det å jobbe er en menneskerett, det samme gjelder å få lønn for det arbeidet man gjør. 

– Minoritetskvinner og -menn som sliter med å få jobb, fortjener å få lønn for arbeidet sitt. Dessverre er det slik at vi ser at mange bedrifter utnytter denne ordningen for å få gratis arbeidskraft.

Salimi mener at det er kvinner denne ordningen rammer hardest, og vil gjennom parolen synliggjøre problematikken.

– Dersom kvinner går på praksisplass uten å få tilbud om ansettelse, mener vi det er bevis på skjult diskriminering, og vi vet jo at det foregår diskriminering i arbeidslivet.