Da norsk-etiopiere demonstrerte i Oslo fredag 11. mars var det tilreisende representanter fra hele landet til stede.
Foto: Are Vogt Moum

Protesterte mot drap på sivile og norsk passivitet

Fredag tok norsk-oromoer tok til gatene i Oslo for å demonstrere mot diktaturet i Etiopia. – Drap på sivile som protesterer mot regimet har blitt vanligere de siste årene, sier talsperson. 

Utrop nr. 11/2016 (10.03.2016)

Fredag samlet flere hundre norsk-oromoer seg foran Sentralbanestasjonen og marsjerte mot Stortinget for å protestere. Det var mobilisert fra hele landet og folk kom reisende med buss fra Trondheim, Stavanger, Bergen og flere andre byer allerede i går, forteller pressetalsmann  De oromiske foreningene i Norge, Gudeta Boki. 

Bakgrunnen for demonstrasjonen forklarer han slik: For noen år siden innførte regimet i Etiopia det de kaller for "byutviklingsplaner" ; ett av målene til regimet er å utvide hovedstaden Addis Abeba. Det har ført til konfiskering av omliggende jordbruksland uten noen form for kompensasjon. Dette var i realiteten landran på bekostning av millioner av bønder fra oromo-folket. Bønder og andre som protesterer, risikerer å bli drept av regjeringen. Det hevder pressetalsmann Gudeta Boki.

Hjerteskjærende overgrep

Gudeta Boki er skuffet over hvordan norske myndigheter forholder seg til diktaturet i Etiopia, som den siste tiden har trappet opp undertrykkingen av sivilbefolkningen og tatt livet av folk som protesterer.
Foto: Are Vogt Moum
– Regimet har blitt mer brutalt de siste årene. Sivilbefolkningen og studentbevegelser protesterer i større grad mot undertrykking og urettferdighet og det har gjort regimet nervøst. De har valgt å svare med mer undertrykking og ikke minst vold mot sivilbefolkningen. Over 500 fredelige demonstranter er drept og tusenvis er såret og fengslet siden november 2015, blant de drepte er barn, gravide, mødre og studenter. Det er tragisk og hjerteskjærende, sier Boki til Utrop.

Konflikten i Etiopia har en lang historie med ekskluderende politikk fra suksessive regimer, forklarer han.

– Tigray people´s Liberation Front (TPLF), som styrer landet, domineres av én etnisk gruppe og er en minoritet i Etiopia, mens oromoene, som utgjør den største etniske gruppa er ekskludert politisk, sosialt og økonomisk. TPLF har sittet ved makten siden 1991. Hver gang det er valg, får regimet 99-100 prosent av stemmene, noe som tydelig viser at demokrati er en fjern drøm i Etiopia, sier han.

Kritiserer Norge
– Hvordan vurderer du Norges politikk overfor det etiopiske regimet?

– Vi anser det som bekymringsverdig at staten Norge samarbeider så tett med det totalitære etiopiske regimet, som fører krig mot egen befolkning, uten at Norge knytter noen som helst slags krav eller betingelser til samarbeidet. Vi har vært i samtaler med norsk UD og de er klar over problemene i landet. Likevel velger Norge å hjelpe Etiopia med flere hundre millioner kroner hvert år.

I den situasjonen som landet nå befinner seg i, er det helt uforståelig at norske myndigheter opprettholder returavtalen med Etiopia, mener Boki.

– Den etiopiske regjeringen har anklaget oromoer som er i eksil i Vesten og andre steder for å stå bak de protestene vi nå ser i landet. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva som skjer med folk som blir sendt tilbake. De blir kastet rett i fengsel, og risikerer å bli torturert og henrettet. Det er et paradoks at Norge har en returavtale med et land som den norske ambassaden selv mener er farlig for nordmenn. Reiserådene deres går ut på at man ikke bør bevege seg i Oromia-regionen, forklarer han.

– Hva tror du er grunnene til at Norge ikke reagerer tydeligere mot regimet?

– Det kan virke som norske myndigheter har en tro på at økonomisk utvikling vil føre til mer politisk åpenhet. Derfor nøler de med å trekke tilbake støtten. Men det viser seg at jo mer støtte regimet får, desto mer totalitært blir det. Derfor er tiden moden for at Norge reagerer tydelig ved trekke bistandspengene. Etiopia etterlever ikke de menneskerettighetsstandardene som Norge ønsker at bistanden skal oppmuntre til.

– Mulig å presse regimet
60 prosent av inntektene på det etiopiske statsbudsjettet kommer fra utenlandsk hjelp, anslår Boki.

– Om denne hjelpen stoppes, vil regimet sannsynligvis kollapse svært raskt. Derfor har landene som i dag gir denne hjelpen gode muligheter til å presse regimet. Men det skjer i for liten grad. Europaparlamentet kom riktig nok i 2014 og på nytt i januar i år med sterkt kritiske uttalelser om utviklingen i Etiopia. Der nevner de drap på sivile, mangelen på demokrati og mye annet. EU-parlamentet signaliserer sanksjoner fra EU dersom forbedring ikke skjer, forklarer han.

Utrop har vært i kontakt med Utenriksdepartementet for å få en kommentar til kritikken fra De oromiske foreningene, men UD har ikke svart. 

FAKTA OM ETIOPIA
Hovedstad: Addis Abeba
Innbygertall: 94 100 756
Landareal 1.000.000 km² (ontrent tre ganger større enn Norge)
Offisielt språk: Amharisk
Religion: Etiopisk ortodoks kristendom, protestantisk kristendom, islam, lokale religioner
Politisk system: Ifølge Store Norske Leksikon har utviklingen langt på vei gått i retning av et ettpartistyre, hvor TPLF og tigrayene dominerer 
Etniske grupper: Etiopia har over 80 ulike etniske grupper. Den største gruppen er oromoene (34 prosent). Andre større grupper er amharene (27 %) og tigrayene (6 %).  

Kilder: Store Norske Leksikon, Norsk og engelsk Wikipedia, CIA World Factbook, EU-parlamentet og Norad