Central Jamaat-e Ahl-e-Sunnat på Grønaland i Oslo er preget av uro og strid.
Foto: Bjoertvedt/Wikimedia Commons

Central Jamaat e Ahle Sunnat

Tvilsom finansiering, tvilsom organisering, tvilsomme ideologier hos imamen og tvilsomme metoder for å håndtere konflikter. Utrops kartlegging viser at Central Jamaat e Ahle Sunnat har mange utfordringer.

Nehmat Ali Shah, imam ved Central Jamaat e Ahle Sunnat har kommet i medienes søkelys fordi han

Imamen Nehmat Ali Shah (58) skal i helgen ha deltatt på en minnemarkering for terroristen Mumtaz Qadri i Pakistan. Osloborger og muslim, Waqas Sarwar, reagerer på imamens deltakelse og publiserte dette bildet på Facebook.
har uttrykt støtte til livvakten Mumtaz Qadri som fikk dødsstraff for drapet på den liberale guvernøren i Punjab-provinsen, Salman Taseer.

Taseer engasjerte seg mot blasfemilovene i Pakistan og ble derfor drept. Shah markerte sin støtte ved en demonstrasjon utenfor den pakistanske ambassaden for en tid tilbake, og nå igjen i forbindelse med et arrangement i Rawalpindi i Pakistan - nettopp for å minnes drapsmannen (dødsstraffen er fullbyrdet). Nedenfor publiserer vi et utdrag fra rapporten som kartlegger moskèmiljøene i Oslo.

Moskémiljølene i Oslo:
I denne artikkelserien om Moskémiljøene i Oslo setter vi fokus på moskéne og deres rolle i det norske samfunnet. Kartleggingen er gjennomført av forsker Masoud Ebrahimnejad på oppdrag fra Utrop. Prosjektet er støttet av Fritt-Ord.

Central Jamaat e Ahle Sunnat

Tilhører retningen: Sunni - Sufisme
Aktiviteter: Koranundervisning, språkundervisning, kvinnegruppe, kjønnsadskilte ungdomsgrupper, temakveld, seminar, studiesirkler, vielse, m.m
Antall medlemmer i 2015: 6011
Statstøtte i 2015: kr 2 920 374
Eier moske til en verdi av: 93 millioner
Antakelig finansiert av: Rike pakistanere i Norge og utlandet, banklån

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat er en pakistansk menighet som driver Norges største moské. Menigheten ble stiftet i 1976 etter at en gruppe førstegenerasjons pakistanere, bestående av sufi-orienterte muslimer, skilte lag fra menigheten Islamic Cultural Centre. Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskéen var en av fem moskéer som grunnla Islamsk Råd Norge. 

Denne moskeen gjenspeiler på en måte det som foregår i den muslimske verden. Korrupsjon, maktkamp og et fåtall personer som bestemmer over alle. Dukker det opp en konflikt tyr de til maktmisbruk og å tvinge opposisjonene enten ut av menigheten eller få dem til å bøye seg for maktpersonene. Surfer man i media og på nettet er ikke annet enn negative uttalelser man kan hente inn om denne moskeen.

«Menigheten har vært gjennom flere interne stridigheter. I 1984 resulterte disse stridighetene i dannelsen av menigheten World Islamic Mission. Den mangeårige imamen Nehmat Ali Shah ble i 2014 beskutt og alvorlig skadet, bakgrunnen var stridighetene om moskeen. Imamen har vakt oppmerksomhet ved uttalelser om at jøder styrer media og at holocaust fant sted fordi jødene var «urolige folk i verden». Mediedekningen var negativ for å hindre at islams fremgang, uttalte imamen til Dagsavisen sammen med moskeens styreformann Ghulam Sarwar.

«Nesten helt siden menigheten ble grunnlagt har det vært strid og kiv i moskeen. Det toppet seg da den karismatiske grunnleggeren Ahmad Mustaq Chisti i 1989 ble kastet ut av menigheten han selv hadde bygget opp. Chisti fikk med seg en tredjedel av menighetens verdier. Men splittelsen førte til nevekamp, og politiet måtte løse opp slåsskamper på fortauet utenfor. Det handlet om penger og det handlet om makt.» Dette skrev Aftenpostens kommentator Inger Anne Olsen i 2013.

Den nåværende moskébygningen i Motzfeldts gate 10, Jamea Masjid ble åpnet i 2006, og har, med et areal på 6200 kvadratmeter, plass til 2500 mennesker. Moskéen kostet 93 millioner kroner og er «finansiert gjennom lån og egenkapital fra menighetens medlemmer.»
Shah er hovedimam, han snakker punjabi og urdu og forstår også norsk. Han var hovedimam i moskeen fra 1992 til 2002, men trakk seg på grunn av interne stridigheter. I 2004 kom han tilbake som hovedimam, og i 2006 flyttet moskeen til sine nåværende lokaler i Motzfeldts gate/Urtegata på Grønland i Oslo.

Organisering
Siden 1981 har ikke medlemmene i Norges største moské fått lov til å velge ledere selv. Khudamer ("tjener" på urdu), er en rådgivende forsamling, som de siste årene har bestått av 45 menn. Menige medlemmer kan foreslå nye khudamere, men det er de 45 selv om bestemmer hvem som skal komme inn. Seg imellom velger de 45 ut ni menn som utgjør menighetens styre. Av begge de nåværende forstanderne og flere tidligere styreledere i moskeen får Aftenposten bekreftet at det aldri har vært holdt valg der alle menighetens medlemmer er kalt inn for å stemme over hvem som skal være khudamer.

Central Jamaat-e- Ahl- e Sunnat er heller ikke kjent for sitt opplyste styre. Den har tidligere hatt en styreleder som hverken kunne lese eller skrive. I perioder har det vært uklart hvem som faktisk var styreleder. De har kommet og gått, og skiftes ut hvis de ikke danser etter pipen til de mektige khudamerne – "tjenerne" – som styrer moskeen. Khudamerne er de eneste med stemmerett, de supplerer seg selv, de velger styre, og noen av dem bruker moskeen helt etter eget forgodtbefinnende. Tidligere sentrale personer har fortalt at "Den som kan true og være sterk, er den som bestemmer", skrev Aftenpostens kommentator Inger Anne Olsen.