Unge innvandrere har lavere dødelighet enn den samme aldersgruppen i den øvrige befolkningen.
Foto: Flickr.com

Lavere dødelighet blant innvandrere

Tall fra SSB viser at innvandrere samlet sett har 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen. Dødeligheten øker riktignok desto lenger bosetting i Norge.

Utrop nr. 20/2016 (15.05.2016)

– Dødeligheten varierer mellom ulike innvandrergrupper, etter landbakgrunn, botid og sosioøkonomiske kjennetegn, men ingen grupper har en høyere dødelighet enn den øvrige befolkningen, står det i den nye rapporten til SSB.

Alder og botid står for mye av forklaringen for den lave dødeligheten, ifølge rapporten.

– Innvandrere som var yngre, ugifte og barnløse hadde lav dødelighet sammenliknet med tilsvarende personer i den øvrige befolkningen. Det kan være fordi dette ofte er innvandrere som kommer til landet for utdanning eller arbeid, og som derfor kan tenkes å være en i utgangspunktet ressurssterk gruppe.

Øker med botid
Selv om risikoen for død er lav for innvandrere, blir dødeligheten høyere desto lenger man bor i landet.

– Men dødeligheten øker med økt botid, og etter rundt 25 år i Norge er den tilsvarende som for personer uten innvandrerbakgrunn. Dette kan tyde på at det er de friskeste og sunneste innvandrerne som migrerer til Norge i utgangspunktet.

Helseatferd endres også desto lenger man oppholder seg i Norge.

– Samtidig tyder dette på at innvandreres helse og helseatferd forringes etter at de kommer til Norge.