Enkelte vil nok stusse over dommen siden retorikken i mannens innlegg dessverre er så altfor velkjent i sosiale medier. Jeg støter i hvert fall jevnlig på liknende utsagn og sletter de verste fra egen FB-side, skriver Marie Simonsen i en kommentar i Dagbladet. På bildet: Jæren Tingrett.
Foto: J. Ådnanes

Dømt for hatprat på Facebook

En mann (52) er i Jæren Tingrett dømt til å betale 15.000 kroner i bot for ytringer mot muslimer på Facebook. En dom som burde vakt mer oppsikt, mener Marie Simonsen i Dagbladet. 

Utrop nr. 27/2016 (07.07.2016)

Ifølge NRK aksjonerte politiet mot den nå dømte mannen i november i fjor. Politiet beslagla flere våpen og 52-åringens mobiltelefon. Under en avisartikkel med overskriften "Norsk lov gjelder ikke for muslimer" hadde 52-åringen skrevet blant annet dette:

«Om vi nå som ekte nordmenn er rettsløse likevel, så er det kanskje bare å starte jakten på landssvikere og islamistknottene – få det ryddet vekk fra jordens overflate på en måte ...»

I dommen fra Jæren Tingrett kommer det fram at retten mener det som blir skrevet på Facebook ikke skal vurderes på noen annen måte enn ting som dukker opp andre steder. I dommen heter det:

«Rettens poeng er at disse karakteristikkene ved Facebook som kommunikasjonsmedium, ikke tilsier at straffbarhetsterskelen for ytringer på Facebook skal legges høyere, bare fordi de er fremsatt på Facebook,» heter det i dommen.

Les også: Bør vi straffe ytringer?

Kommentator i Dagbladet Marie Simonsen, kommenterer dommen slik:

– Rettens sentrale oppgave var naturligvis å avveie forbudet mot hatefulle ytringer mot ytringsfriheten. Daglig avslører mange brukere på Facebook og andre sosiale medier at de tror ytringsfriheten er absolutt, men den har altså noen grenser. Paragraf 185 (tidligere 135 a) skal beskytte spesifikke grupper mot hatefulle ytringer. I sin tid var det nazistisk hets mot jøder man hadde i tankene, men i dag er muslimer en stadig mer utsatt gruppe. Funksjonshemmete og homofile er også nevnt, men ikke transpersoner, eller for den saks skyld kjønn, skriver Simonsen.

– I dommen skiller retten klart mellom forbudet mot ytringer som er egnet til å skape hat, og de som oppfordrer til vold. Her har også høyere rettsinstanser rotet. Derfor mener ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf at kjennelsen er viktig for å avklare rettstilstanden, selv om en tingrettsdom ikke veier så tungt. I praksis er den også viktig folkeopplysning, fordi mange åpenbart lever i villfarelsen at de kan poste hårreisende sjikane på nettet så lenge den ikke er rettet mot en navngitt person, eller er en trussel om vold, fortsetter hun.
 
Dagbladet har lagt ut en sladdet versjon av dommen.