Folkehjelpen med overskudd på asylmottaksdrift

 
Foto: Claudio Castello
I 2015 gikk Norsk Folkehjelp for første gang med et betydelig overskudd på sin drift av asylmottak. – Det er langt over det vi hadde beregnet, sier fungerende generalsekretær Per Nergaard. 

2015 og 2016 har vært ekstraordinære år for Norsk Folkehjelp med tanke på mottaksdrift. I 2015 fikk Norsk Folkehjelp et overskudd på drift av asylmottak på i overkant av 20 millioner. Det ser ut til at overskuddet i 2016 blir enda større.

– Noe av overskuddet vil gå med til å sikre at vi har midler til eventuell avvikling av mottak, også slik at vi kan ivareta våre ansatte på en skikkelig måte. Utover det vil overskuddet gå tilbake til samfunnsnyttige formål, for eksempel til å styrke tilbudet ved Norsk Folkehjelps asylmottak og til vår øvrige humanitære innsats nasjonalt og internasjonalt, sier Nergaard.

Nødt til å budsjettere
Årsaken til det høye overskuddet er særlig nye avtaler med UDI hvor både risiko og inntekt er høyere enn vanlig. Dette gjaldt spesielt opprettelsen av stort avlastningstransittmottak på Landås i Bergen, samt flere midlertidige mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

– Asyldriften er et felt med mye uforutsigbarhet, og vi må drifte ansvarlig både med hensyn til ansatte og beboere. Vi må budsjettere som om alle plassene til enhver tid skal være fulle, sier Nergaard.

Mye av overskuddet skyldes at mottaksplasser som UDI har bestilt og betalt ikke har blitt brukt, ettersom ankomstene til Norge i 2016 har vært rekordlave.

– Når vi ser hvor mange flyktninger som ankommer Europa og har behov for beskyttelse, så skulle vi gjerne sett at ingen senger sto tomme på norske mottak, sier Nergaard.