Kan komme til å nå lengre enn sine foreldre: Etterkommerne av somaliske førstegenerasjonsinnflyttere til Norge, på lik linje med mange andre innvandrergrupper, har gjennom velferdsstaten mulighet høy inntektsmobilitet.
Foto: Flickr

Usikker økonomisk fremtid for norsk-somaliere

Etterkommere av innvandrere fra afrikanske land gjør det største hoppet i sysselsetting. Om det også gjelder dem med somalisk bakgrunn, er fortsatt uvisst, sier forsker.

Utrop nr. 48/2016 (15.12.2016)

Norskfødte barn av afrikanske innvandrere har 29 prosentpoeng høyere sysselsetting enn sine foreldre, ifølge en rapport som SSB laget i vår.

Etterkommere av afrikanere er gruppen som gjør det største jobb-hoppet sammenlignet med foreldregenerasjonen, mens etterkommere fra Asia hopper 17 prosentpoeng sammenlignet med foreldrene (74 prosent sysselsatte, mot foreldrenes 57 prosent).

Henger fortsatt etter
Selv om afrikanske etterkommere gjør det bra i arbeidslivet, er det fortsatt ti prosents forskjell fra den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe.

– Barnas sysselsetting er i stor grad avhengig av deres foreldres sysselsetting og utdanning, forklarte SSB-forsker Lars Østby overfor Utrop i intervjuet.

Registerbaserte sysselsettingstall fra fjerde kvartal i 2015 viser at innvandrere fra afrikanske land lå nederst, på en prosentvis deltakelse på 40,7 prosent.

Utjevning på alle nivåer

Først i løpet av det neste tiåret vi kan si noe mer sikkert om hvordan norskfødte personer med somalisk bakgrunn klarer seg som voksne, mener sosiolog ved Universitetet i Oslo, Are Skeie Hermansen.
Foto: sv.uio.no

I en kronikk i Aftenposten ser sosiolog Are Skeie Hermansen for seg fremveksten av en ny, etnisk sammensatt norsk middelklasse. Integreringens lakmustest er hvordan innvandrernes barn klarer seg som voksne, hevder han.

– I løpet av de siste tyve årene er etniske forskjeller i fullføring av videregående skole halvert. I dag er tre av ti etterkommere mellom 19–34 år registrert som studenter i høyere utdanning, mot to av ti i resten av befolkningen. Etterkommerne har likevel et noe lavere sysselsettingsnivå enn jevnaldrende i majoritetsbefolkningen, men klarer seg bra når de er i jobb, skriver han.

I kronikken forklarer Skeie Hermansen at land med lav økonomisk ulikhet, som de skandinaviske velferdsstatene, har høy inntektsmobilitet på tvers av generasjoner.

– I Norge består bare ca. 20 prosent av inntektsforskjellene i foreldregenerasjonen når barna deres blir voksne. 

Ti års fremskriving
En av gruppene som det knyttes stor spenning til, er etterkommere av somaliske innvandrere.

Utrop kontaktet Skeie Hermansen for å få vite mer om hvordan barna av somaliske innvandrere vil klare seg.

– Studien min ikke er så informativ når det gjelder norskfødte barn av somaliske innvandrere, fordi jeg kun ser på personer som var 30 år eller eldre i 2012, og da var de aller fleste av de somaliske etterkommerne i skolealder, noe de fortsatt er.

Først i løpet av det neste tiåret vi kan si noe mer sikkert om hvordan norskfødte personer med somalisk bakgrunn klarer seg som voksne, påpeker han videre.

– Fordi alder ved innvandring har stor betydning – mange som kommer etter skolestart, gjør det betydelig dårligere enn de som er født i Norge eller ankom tidlig – er det vanskelig å si hvordan norskfødte barn av somaliske foreldre gjør det basert på hvordan de som kom i skolealder og tenårene, gjør det. Når det er sagt, finnes det noen data på fullføring av videregående, som vel viser at de har ganske lav gjennomføring av videregående utdanning i absolutt forstand, mellom 50-60 prosent, så vidt jeg vet, men at de allikevel tar en del mer utdanning enn sine foreldre, som ofte ikke hadde mye utdanning.