Mohammad får navnedag

Mohammed og Fatima er to av navnene som får navnedag fra 2017.
Foto: Ouarda Jannaouni
Ti muslimske navn får navnedag i den norske almanakken. Et av disse navnene er Mohammad.

Frem til nå har verken Ali, Fatima, Mohammad, Aisha eller andre muslimske navn hatt noen egen navnedag i Norge. Men fra 2017 blir ti arabiske og muslimske navn innlemmet i kalenderen. (Alle navnene og plasseringen i kalenderen finnes nederst i saken.)

Almanakkforlaget er eier og utgiver av navnedagsrekkefølgen i Norge, og bestemmer derfor også hvilke navn som skal inn i de norske kalenderdagene.

– Vi har vært inne på vurderingen om å ta med navnene før, men navnedagsrekkefølgen blir skiftet en gang hvert tiende år. I samarbeid med navneforskerne ved Universitetet i Oslo har vi kommet frem til en rekkefølge for navnene, sier administrerende direktør Hans Olav Hoff i Almanakkforlaget.

6.1 – Aisha
16.1 – Hassan
 2.2 – Omar
18.2 – Fatima
 7.3 – Ali
16.4 – Mohammad
16.5 – Samira
21.6 – Ahmed
10.7 – Amina
 8.8 – Yasmin

Generelt er navnene valgt ut på bakgrunn av frekvens i navnelistene til SSB (http://ssb.no/befolkning/statistikker/navn/aar/2016-01-26?fane=tabell#content), og jeg satte minimumsgrense for alle navn (både de “norske” og de flerkulturelle) til minimum 450 navnebærere. Blant disse navnene, som alle har over 450 bærere, var det ti navn som vel må defineres som flerkulturelle. De er i all hovedsak plassert på bakgrunn av lydlikhet — altså at de står sammen med navn som allerede er i kalenderen, og som f.eks. har samme forbokstav. Vi har ikke praksis med å flytte navn som allerede er i kalenderen — ingen liker å få flyttet navnedagen sin 🙂

som tronet statistikken

I våre nordiske naboland, Sverige, Danmark og Finland, er tradisjonene med navnedag eldre enn i Norge.

Navnedager er en tradisjon fra middelalderen der katolske helgener fikk oppkalt dager etter seg. Under reformasjonen i 1953 mistet derimot helgendagene sin religiøse status i protestantiske land. Likevel ble dagene videreført i folketradisjonene og navnene ble trykket i almanakker her i Norge.

Tradisjonen (i den grad man kan si at det har etablert seg som tradisjon) med navnedager er ny i Norge; den første navnedagskalenderen ble utviklet av navneforskere ved UiO på slutten av 1980-tallet. I Sverige har det vært feiret navnedag siden 1600-tallet. Grunnen til at navnedagskalenderen ble laget her, var at det så ut til å være et ønske i befolkningen om å få navnedager som i Sverige, på bakgrunn av de navnene som er mest brukt i Norge. Navnedagskalenderen inneholder altså navnene som er vanligst brukt i Norge, pluss noen som står der av historiske grunner (fordi de har en merkedag på primstaven, f.eks).

De ti navnene med arabisk/muslimsk opprinnelse ble valgt ut på grunnlag av frekvens. Det betyr at de er de ti mest brukte navnene. Alle navn i navnekalenderen har over 420 bærere, både de “norske” (med unntakene ovenfor) og de arabiske/muslimske. Jeg forholdt meg altså utelukkende til om navnene er mye brukt, kombinert med et ønske om kjønnsbalanse (det er 5 mannsnavn og 5 kvinnenavn). Jeg valgte den vanligste staveformen der det er flere alternativer.

Navnene med arabisk/muslimsk opprinnelse ble plassert i kalenderen sammen med navnepar som sto der allerede, med samme forbokstav eller annen lydlikhet (eks. Jomar/Omar). Ingen navn som var der fra før er flyttet på.

Hvordan tok Almanakkforlaget denne beslutningen?

På bakgrunn av dåpsstatistikken, antall navn som blir brukt i løpet av i et år. Navneforskere setter opp navnene i rekkefølge og hvor de bør plasseres. Samarbeid med navneforsker.

Når ble beslutningen tatt?

Det har vært inne i vurderingen før, men navnedagsrekkefølgen blir skiftet en gang hver tiende år.

Hva synes du om at navnene får sin plass i almanakken?

Det er greit, i og med at det er en navnedagsrekkefølge over navnene

Har det vært noen pådrivere for å få på plass disse navnene i kalenderen?

EGentlig ikke, det var en dame som ringte som lurte på om. Vi vurderte det sterkt forrige gang.

Har dere snakket med feks Islamsk Råd Norge?

De har vi forespurt uten at vi har fått svar fra dem.

Islamsk Råd Norge:

Kontakt på mandag.

Ti arabiskiske navn får navn fra Almanakkforlaget har

Solveig Wikstrøm, navneforsker ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hans Olav Hoff, administrerende direktør i Almanakkforlaget (AF)

Almanakkforlaget er produsent, utgiver og eier av navnedagsrekkefølgen i Norge.

Her ble Mohammeds navnedag ført inn i (sett inn tall).

Populære muslimske navn
I Oslo var Mohammad det mest populære navnet blant nyfødte gutter i 2015. Navnene som får sin egen navnedag, blir valgt på bakgrunn av frekvens i navnestatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Rådgiver Solveig Wikstrøm ved Universitetet i Oslo (UiO) er fagansvarlig for navnedagskalenderen. Hun satte en minimumsgrense på 450 navnebærere for hvert navn. Blant navnene var det ti ikke-norskklingende navn som minst 450 personer i Norge hadde. 

– Jeg forholdt meg utelukkende til om navnene er mye brukt. Navnene med arabisk-muslimsk opprinnelse ble valgt ut fordi de er de ti mest brukte i Norge. Poenget er at flest mulig nordmenn skal få sin egen navnedag, uavhengig av navnenes opprinnelse, sier Wikstrøm.

I forbindelse med arbeidet med nye navnedager var det også et ønske om kjønnbalanse, derfor er det valgt ut fem guttenavn og fem jentenavn. 

Plassering i kalender
Navnene med arabisk opprinnelse er plassert i kalenderen sammen med navn som var i kalenderen fra før, og ingen navn er flyttet på for å få plass til de nye navnene. 

– Navnene er plassert med andre navn med samme forbokstav eller ut ifra lydlikhet, slik som Omar med Jomar, sier navneforskeren.

Den vanligste staveformen ble valgt der det er flere alternative stavemåter. Ifølge SSBs siste statistikk fra 2015 var det 4119 som het Mohammad, derfor er dette navnet valgt til almanakken og får sin plass den 16. april sammen med navneparet Mons og Magnus. I tillegg er det flere som bærer det samme navnet som staver det på ulike måter. 3055 personer het Mohamed, 2478 het Mohammed og 1601 het Muhammad i 2015.

Bakgrunn for navnedager
Opprinnelig er navnedagene er en tradisjon fra middelalderen. Katolske helgener fikk oppkalt dager etter seg. Under reformasjonen på begynnelsen av 1500-tallet mistet derimot helgendagene sin religiøse status i protestantiske land. 

Den første navnedagskalenderen i Norge ble utviklet av navneforskere ved UiO på slutten av 80-tallet. I våre nordiske naboland er tradisjonen med navnedager mye eldre. I Sverige har det vært feiret navnedag siden 1600-tallet. Navnedagene ble innført i Norge fordi det var et ønske i befolkningen om å få navnedager slik som i Sverige. Navnedagene inneholder de vanligste navnene i Norge, i tillegg til noen som står der av historiske grunner. 

IRN: – Kan være positivt
Utrop tar kontakt med Islamsk Råd Norge (IRN) for å høre hva de mener om at navnene med muslimsk opprinnelse får navnedag i Norge.

– Vi tror mange som har de navnene vil bli glade for å lese navnene sine i almanakken. Når det er sagt, er det på sin plass å nevne at vi i utgangspunktet har ikke noen særlig formening om de navnene skal stå der. Det ligger hos Almanakkforlaget som har sine kriterier og regler som de følger for navnedag i almanakken. Så vidt jeg har forstått så må 450 personer ha navnet før Almanakkforlaget vurderer dette. Så de har fulgt kriteriene sine og de som har de navnene vil sikkert bli glade for å lese navnene sine i almanakken, sier Methab Afsar, som er generalsekretær i IRN.

– Hvilken betydning mener dere det vil ha for den norsk-muslimske identiteten?

– Vi tror det har en positiv virkning når det gjelder integrering og identitet, ved at man da føler seg verdsatt. Jeg synes det hadde vært fint om Mehtab hadde fått sin navnedag, men det er for få som heter det og jeg tror ikke navnet mitt vil få sin navnedag, i alle fall ikke i min levetid. Men det vil kanskje bidra positivt og muligens skape en debatt. Det ser vi jo, hver gang det er noe om islam og muslimer, skaper det debatt i samfunnet.

– Hvordan ser du for deg at den debatten kommer til å foregå?

– Debatter om islam og muslimer er jo ganske tilspissede. Og dessverre gjennomsyret av negativitet, lite informative og faktabaserte, og særlig kommentarfeltene som er ganske tunge å lese.

–  Så dere stiller dere i utgangspunktet positive til at navnene kommer inn i almanakken?

– Det kan hende at ved å få navnedag i kalenderen så kan det føre til mer inkludering, men vi tror ikke navnedag alene vil føre til at man føler seg mer inkludert. Det er mye annet som må på plass i samfunnet, men selvfølgelig det er jo hyggelig at muslimske navn får navnedag.

–  Har Almanakkforlaget vært i kontakt med dere i forbindelse med disse navnene?

– De har på et tidspunkt vært i kontakt med oss, også har NRK vært i kontakt med oss. De skulle også lage et program som det ikke ble noe av. Så dette prosjektet har pågått lenge. Det er sikkert hyggelig for de som har navnene.

–  Sa dere til Almanakkforlaget at dere var positive?

– Det er ganske lenge siden vi var i kontakt med dem. Men vi har ingen grunn til å være negative. Dessuten ligger det ikke i våre hender, det er Almanakkforlaget som følger sine kriterier og velger navn. Stiller de oss spørsmål om hva vi mener om det, så synes vi det bare er hyggelig.

Saken er oppdatert kl 10:44, 9. november 2016. 

Navnedagenes plassering: 

  6. januar – Aisha, 725 bærere. Navnedag med Aslaug og Åslaug.
16. januar – Hassan, 1206 bærere. Navnedag med Hilmar og Hjalmar.
 2. februar – Omar, 1252 bærere. Navedag sammen med Jostein og Jomar.
18. februar – Fatima, 1268 bærere. Navnedag sammen med Frode og Frøydis.
 7. mars – Ali, 3258 bærere. Navnedag sammen med Are og Arild.
16. april – Mohammad, 4119 bærere. Navnedag sammen med Magnus og Mons. Alternative former: Mohamed (3055 bærere), Mohammed (2478 bærere), Muhammad (1601 bærere). 
16. mai – Samira, 498 bærere. Navnedag sammen med Sara og Siren.
21. juni – Ahmed, 2486 bærere. Navnedag sammen med Agnar og Annar. Alternativ form: Ahmad (1114 bærere).
10. juli – Amina, 1127 bærere. Navnedag sammen Anita og Anja.
 8. august – Yasmin, 555 bærere. Navnedag sammen med Evy og Yvonne.

Antall bærere av navnene ovenfor er fra SSBs statistikk per 2015. Revideringen av navnedagene foregikk i 2012, og det ble da tatt utgangspunkt i daværende tallgrunnlag.