Hos afrikanske menn er sjansen større for å få prostatakreft.
Foto: Middayexpress

Afrikanske menn har høyere forekomst av prostatakreft

Menn fra en del afrikanske land har høyere forekomst av prostatakreft enn hvite, europeiske menn. Faren for å få prostatakreft øker dessuten for nesten alle grupper når de kommer til Vesten. Noe av årsaken kan være livsstil. 

Utrop nr. 01/2017 (10.01.2017)

– Dødeligheten av prostatakreft er to-tre ganger så høy blant afro-amerikanske menn som blant hvite menn i USA, sier forsker ved Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI) Samera Qureshi og refererer til en forskningsartikkel om kreft blant svarte menn i USA, Karibien, Storbritannia og Vest-Afrika (se faktaboks). 

Denne forskningen viser også at i USA har afroamerikanere over 60 prosent høyere risiko for prostatakreft enn hvite og at risikoen for prostatakreft øker ved innvandring til Vesten. 

– Som helhet er forekomsten av kreft lavere hos innvandrere i forhold til hvite av europeisk herkomst, men vi ser at forekomsten av kreft er på vei opp blant de etniske gruppene, sier Qureshi.

Samera Qureshi er forsker ved NAKMI og har vært med på å skrive en rapport om kreft blant innvandrere i Norge.
Foto: Ouarda Jannaouni

Usikkert hvorfor
Innvandrere fra enkelte afrikanske land har den høyeste risiko for denne kreftformen i Vesten. I Norge kan vi imidlertid ikke si noe nøyaktig om forekomsten av prostatakreft blant menn med afrikansk opprinnelse, da det ikke blir oppført etnisitet i Kreftregisteret. Allikevel oppgir NAKMI, Kreftforeningen og Den norske prostatakreftstiftelsen at risikoen er høyere for å få prostatakreft dersom en er av afrikansk opprinnelse. 

– Datatilsynet tillater ikke å dele inn tall etter landbakgrunn i kreftregisteret, så vi vet ikke hva innvandrere får av kreft. Det vi vet, er at NAKMI og kreftregisteret kommer med en studie snart som vil si noe om hvor mange innvandrere som får kreft. De har endelig fått lov til å krysse flere registre, sier spesialrådgiver May-Britt Knobloch ved Kreftforeningen.

Når man "krysser" registre, alstå ser dem opp mot hverandre, kan man finne ut mer om forekomsten etter landbakgrunn. Samera Qureshi har vært med på å skrive en rapport om kreft for NAKMI. I rapporten er det samlet funn fra studier på kreftforekomst og risikofaktorer for innvandrere til Europa og Nord-Amerika, og identifiserer potensielle utfordringer for Norge. 

– Studier fra andre land viser at det er en endring i forekomsten av kreft når du emigrerer, forklarer Qureshi.

Spesialrådgiver May-Britt Knobloch ved Kreftforeningen er av samme oppfatning.

May-Britt Knobloch jobber som spesialrådgiver hos Kreftforeningen.
Foto: Ouarda Jannaouni

– Land som USA, Canada, Nederland, Frankrike og England er land vi kan sammenligne oss med. Studier derfra viser at afrikanske menn har større fare for å få prostatakreft enn menn med europeisk bakgrunn, forklarer Knobloch.

Mer kreft i høyinntektsland
Forekomsten av kreft er betydelig høyere i vestlige høyinntektsland enn i Øst-Asia og Afrika, men studiene viste at forekomsten av mange kreftformer endrer seg når folk emigrerer og tilpasser sin livsstil til det nye landet. Det er spesielt hvis de flytter fra land med lav forekomst til land med høy forekomst av prostatakreft.

– Problemet er at vi ikke vet hvorfor afrikanske menn får prostatakreft. Det vi ser, er at alder er en viktig faktor. Vi ser ofte at menn etter fylte 50, får prostatakreft. Det er veldig sjeldent å få prostatakreft før 40-årene. I tillegg spiller genetikk og arv en stor rolle, dersom du har nære slektninger som har hatt prostatakreft, så vil sjansen for å få prostatakreft selv være dobbelt så stor. Det er likevel usikkerhet rundt hvorfor man får prostatakreft, men dette kan være noen av årsakene, sier Qureshi.

Forskeren forklarer videre:

– I en studie av innvandrere fant forskere ut at innvandrere hadde lavere forekomst av prostatakreft sammenlignet med menn av europeisk herkomst, men høyere forekomst av prostatakreft i forhold til mennene i opprinnelseslandet.

Det kan også kan være noen faktorer som en ikke er klare over som også kan utvikle kreft.

– Slik som miljøfaktorer og kjemikalier som man blir utsatt for kan muligens også ha en påvirkning. Det er noe vi ikke vet, sier forskeren ved NAKMI.

Forskeren legger til at økt bruk av PSA-screening (prostata spesifikt antigen) i Vesten også kan være en av årsakene til at forekomsten av prostatakreft ser høyere ut.

– Kanskje er det fordi at de afrikanske mennene blir screenet i Vesten at vi har oppdaget at forekomsten av prostatakreft er høyere. I de minst utviklede landene er det ikke organisert screeening, og derfor kan sykdommen heller ikke oppdages.

Prostatakreft

  • Prostatakreft er den kreftformen flest menn i Norge får

  • I verden er prostatakreft den nest vanligste kreftformen hos menn

  • Prostatakreft er hyppigst blant menn over 50 år

  • I Norge er 90 prosent av tilfellene oppstått hos menn etter fylte 60 år

  • 5061 menn ble rammet av prostatakreft i Norge i 2015

  • Symptomer på prostatakreft er: Tynn og svak urinstråle, hyppig vannlating, vanskelig å tømme urinblæren, blod i urinen og smerter i rygg og skjelett

(Kilde: Kreftforeningen.no og INCIDENCE AND ASSOCIATED RISK FACTORS FOR CANCER AMONG IMMIGRANTS, Major Challenges for Norway, A Review Report).