Morad Aziman i Kingwings crew fortalte om hva som skjedde da han opplevde sosial kontroll.
Foto: Ouarda Jannaouni

Ekstrem kontroll rammer også gutter

Røde Kors lanserer en kampanje mot ekstrem kontroll. For guttene er det vanskeligst å sette ord på kontrollmekanismene de blir utsatt for.

Utrop nr. 43/2016 (10.11.2016)

Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse lanserer en kampanje mot ekstrem sosial kontroll. Kampanjen går under hashtagen #stoppekstremkontroll og vil være synlig på sosiale medier, på t-banen og via utendørsreklame. Røde Kors-telefonen har også en nettside hvor man kan lese mer om temaet og en egen chat i forbindelse med kampanjen. 

Ekstrem sosial kontroll handler å opprettholde en sosial plass i en gruppe ved å ivareta ære og stolthet, og brudd på de normene kan føre til skam, utenforskap og utstøting.

Ifølge IMDis rapport "Æresrelatert ekstrem kontroll" fra 2011 inneholder ekstrem kontroll elementer av ulike typer kontroll eller vold. Denne kontrollen kan lede til begrensninger av unges frihet og andre former for overgrep, slik som for eksempel jomfruhinnesjekk og tvangsekteskap. 

Dans ikke godt nok
Målgruppen for kampanjen er unge mennesker mellom 13-23 år. Under lanseringen fortalte Nancy Herz (20), Fatema Al-Musawi (19), Haji Saleem (32), Morad Aziman (31) og Anders Torp (28) om sine egne og venners opplevelser med kontrollmekanismene.

Norsk-marokkanske Morad Aziman forteller om vanskelighetene med å bli akseptert som danser i sin familie. Da han bestemte seg for å slutte på BI og satse på dans, ble det ikke tatt godtatt hjemme.

Danseren forklarer at det var vanskelig for foreldrene på grunn av presset de selv opplevde fra miljøene sine. 

– Det var vanskelig for moren min å sitte i teselskaper, høre de andre kvinnene snakke om sine barn og hvor vellykkete de var med sine utdanninger, forteller Aziman.

Klump i halsen
Da Kingswings crew, dansegruppen han var med i, kom til finalen i Norske talenter, endret det seg. Aziman ble beviset på at man ikke bare var vellykket dersom man tok en A4-utdanning. Han blir rørt når han forteller at moren møtte opp og heiet på han i finalen hvor Kingswings crew tok andreplassen.

– Fra da begynte mamma å fortelle at hun var stolt av meg til venninnene sine, sier Aziman med en klump i halsen.

– Hun ville det beste for meg, at jeg skulle ha en utdannelse og en sikkerhet. Den veien jeg tok var ikke sikker. Det å være en kunstner eller en danser er ikke en sikker fremtid. Foreldrene tror de vet best og derfor skjermer de barna sine, forklarer Aziman.

Vanskelig for gutter
Røde Kors forteller at det er lettere for jenter å møte opp og snakke om ekstrem kontroll enn det er for gutter, selv om det ikke er mangel på gutter som kan holde innlegg om dette temaet.

– Ekstrem kontroll er forbundet med skam og tabu. Når gutter tar kontakt med Røde Kors-telefonen er de gjerne eldre enn det jentene er, og vi erfarer at gutter har større vanskeligheter med å sette ord på de mest alvorlige kontrollmekanismene de har vært utsatt for. I tillegg kan man være svært redd for å fortelle noe som kan sette familien i et dårlig lys, sier Sørhaug.

Også tidligere Idol- og MGP-deltaker Haji Saleem (32) holdt et innlegg. Han fortalte om dobbeltlivet han hadde levd.

– Jeg har reflektert over det og kommet frem til at ekstrem kontroll kan være en type form for beskyttelse. I mitt tilfelle beskyttet mine foreldre meg fordi de selv hadde utfordringer i møte med en ny kultur. Denne beskyttelsen varte frem til 16-17-årsalderen. Jeg var nysgjerrig på musikk og begynte å søke etter andre miljøer for å bli akseptert der, sier Saleem i sitt innlegg.

Denne "overbeskyttelsen" kan føre til at barn mister relasjonen til sine foreldrene, som egentlig skal være deres støttespillere i livet, ifølge Saleem.

Også blant etnisk norske
– Jeg vil påpeke at ekstrem sosial kontroll finnes i alle miljøer. Også blant etnisk norske, sier Saleem.

Dette er rådgiver i Røde Kors Therese Sørhaug enig i.

– Når temaet blir debattert offentlig, er det gjerne knyttet til minoritetsmiljø, mens det har vært lite fokus andre miljø, sier Sørhaug.

Hun sier det er utfordrende å finne personer med etnisk norsk opprinnelse som snakker åpent om det.

– Vi skulle veldig gjerne ha hatt flere med etnisk norsk bakgrunn som holdt innlegg her i dag. Men vi kan ikke tvinge noen til å stå fram hvis de ikke er klare for det, eller føler at det er ubehagelig. Det vi kan konkludere med, er at dette er svært tabubelagt tema i flere etnisk norske miljø. Jeg håper vi kan få noen diskusjoner rundt dette og at man får belyst at ekstrem kontroll er noe som skjer på tvers av kjønn, religion, etnisk bakgrunn og kultur, sier Sørhaug.

Fakta: 

Kampanjen finansieres av IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og er et av tiltakene i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) handlingsplan mot kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og alvorlig begrensning av unges frihet.