Islamic Cultural Center er en av Oslos største moskeer og ligger på Grønland.
Foto: Flickr Creative Commons

– De som underviser i Koranen, er ikke imamer

Arshad Jamil er stolt av moskeen sin, Islamic Cultural Center (ICC). Men han skulle ønske de hadde hatt enda flere høyt kvalifiserte personer til å undervise barna om Koranen og islamsk liv og lære. 

Utrop nr. 46/2016 (29.11.2016)

Moskémiljøene i Oslo:
I denne artikkelserien om moskémiljøene i Oslo setter vi fokus på moskeene og deres rolle i det norske samfunnet. Kartleggingen er gjennomført av Masoud Ebrahimnejad på oppdrag fra Utrop. Prosjektet er støttet av Fritt Ord. 

ICC ble offisielt grunnlagt allerede i 1974, og regnes som Norges første islamske trossamfunn. Imidlertid var det uoffisiell aktivitet også før dette. 

Arshad Jamil er medlem av moskeen og sitter i en komité som for tiden arbeider med å oversette Koranen til norsk. Han er også involvert i andre prosjekter i moskeen. Han opplyser at han personlig brenner for undervisningsvirksomheten som foregår i moskeen, men at alt han sier i intervjuet er hans egne meninger, og ikke nødvendigvis reflekterer det alle i moskeen tenker.

Moskeen har to imamer på Grønland og én på Bjørndal. ICC er for øyeblikket i en overgangsfase Hovedimamen har vært der siden 1984, noe som gjør ham til den imamen med lengst ansiennitet her i landet. For tiden er han i ferd med å gå av med pensjon. Imamene er utdannet i Pakistan, og har mastergrad. Kilden sier at han skulle ønske imamene hadde vært utdannet i Norge.

Dagens lokale på Grønland har plass til 500 personer, og er tilrettelagt både for bønn og undervisning. Den ledes av ti styremedlemmer, én styreleder og tre varamedlemmer. Styremedlemmer og styreleder har siden starten blitt valgt av generalforsamlingen gjennom hemmelige valg som holdes hvert år.

På spørsmål om hvilken retning som undervises i moskeen svarer Jamil at dette er et sårt punkt, men at alle pakistanere i utgangspunktet tilhører hanifiretningen og at det er denne man viser til når det kommer spørsmål om konkrete retningslinjer. Moskeen bryr seg lite om hvilken retning folk tilhører og underviser «grunnleggende om islam og ikke en bestemt retning».

– Jeg mener dette burde være en privatsak. Vi er alle muslimer, og det spiller ingen rolle hvilken retning du tilhører (…) ser du på fredagsbønnen, kommer det et stort utvalg av nasjonaliteter.

Aktiviteter i moskeen
Moskeen driver koranskole fra barnetrinnet av. Den er organisert som helgeskole, og er tilpasset etter det norske utdanningssystemet på den måten at førsteklassinger går i første klasse også på koranskolen, andreklassinger i andre klasse osv. 

Innholdet i undervisningen beskrives som «en utvidet RLE-skole, ikke bare en koranskole.

– Den er rett og slett utdanning i islam, i hvordan du kan være en god borger, og alt om å be og oppføre seg som en muslim. Dette er islam på norsk.

Helgeskolen finansieres primært av den generelle statsstøtten som moskeen mottar, basert på antall medlemmer, noe Arshad Jamil omtaler som at den finansieres av skattepenger fra medlemmene. I tillegg kommer en symbolsk betaling fra elevene. Lærerne skal i utgangspunktet få betalt, men lønnen er liten. Skolen går ofte med underskudd, et problem som ofte har blitt tatt opp på styremøter.

– Imamen bør tolke
Koranundervisningen ledes av lærere som ikke er imamer, noe han skulle ønske hadde vært annerledes:  

– De som underviser i Koranen, er ikke imamer. Det er også en diskusjon om det er imamen eller andre som skal undervise i Koranen, og om det er imamen som skal undervise i tajwid (resitering av Koranen) eller lærere. Det å lære å lese Koranen betyr også å lære arabisk, vi pakistanere må lære arabisk for å lese i Koranen. Og dermed blir det også en utfordring – forstår de som leser Koranen hva de leser, eller ikke siden det er på arabisk? Jeg mener tajwid og lesing av Koranen er en jobb for lærere, mens tolkning av den er imamens oppgave.

– Jeg skulle ønske vi kunne ansatt en dyktig lærer for å undervise i lesing av Koranen på arabisk, men da måtte vi ha en kvalifisert lærer som måtte ha en lønnet jobb. Da kommer igjen det økonomiske spørsmålet – har vi nok ressurser til å lønne en slik lærer eller ikke? Det går ikke an å basere en slik oppgave bare på frivillighet. Det er ofte slik at kvalitet henger sammen med økonomi og visjon.

– Nå har vi fått en frivillig søster som tidligere jobbet for Telenor, som sier at hun brenner for dette temaet og vil gjøre noe med strukturer, og at hun gjør dette på frivillig basis.

Kritisk
Jamil mener at helgeskolen er viktig, men er likevel kritisk til hvordan den blir drevet i dag: 

– Hvordan sørger moskeen for at den som underviser om Koranen har riktige kunnskaper?

– Det er store utfordringer. Jeg har personlig kommet i krasj med lærerne. Jeg har ikke mine barn her. De sier at de må komme hit på lørdag og søndag, det har jeg ikke tid til. Jeg mener også at det er ting som ikke burde læres her. For eksempel når det gjelder Halloween. Jeg mener personlig at et fem-seks år gammelt barn ikke trenger å lære at vi ikke skal feire Halloween. Dette mener jeg er feil fokusering. De skal ikke fokusere på slike ting, men på hvordan man kan være en god borger. Med tanke på hvilke kulturer vi har kommet fra, er det viktige å lære om respekt for foreldre og respekt for lærere fordi disse er viktige ifølge profeten vår. Og det står ingen steder at læreren må være muslim. Går man på vanlige skoler ser man at de klassene som er mest bråkete og mest udisiplinerte er de som har mest muslimske barn. Det skulle være helt omvendt, så du ser at fokuset er på helt feil områder. Det er disse tingene man bør lære opp barna i (…)

– Du ser at i veldig mange muslimske land kommer oppdragelsen automatisk fra flere nære familiemedlemmer, fra onkler og tanter osv., men her har vi bare mamma og pappa. Og mamma og pappa skal rekke så mye - lekser, fotballtrening, håndballtrening og koranskole, helgeskole også sosiale liv. Så mamma og pappa rekker ikke nok, derfor blir rollen for helgeskoler enda viktigere. De må ta del i oppdragelsen. Derfor er viktig å ha fokus på riktige ting der. 

– Hvordan møter dere ungdommer med spørsmål om seksualitet, homofili, dødsstraff osv.?

– Det er ivaretatt. Vi har klare retningslinjer når det gjelder disse spørsmålene. Vi har åpne kvelder med imamer der ungdommene kan spørre dem om hva som helst. Vi har også publisert en bok der 60 spørsmål om disse kontroversielle temaene er blitt besvart. Den er elektronisk og hvis du installerer appen, kan du få tilgang til disse spørsmålene. 

Moskeen i samfunnet
Representanten mener det er store forskjeller mellom den rollen moskeer spiller i islamske land og den rollen de har fått i Vesten. Samtidig mener han denne paradoksalt nok minner mye om den rollen de opprinnelig hadde i islam:

– Moskeene i et minoritetsland (dvs. et ikke-islamsk land) har et større ansvar enn moskeer i et islamsk land. I et islamsk land går du bare til moskeen for å be, og det er ferdig. Om du har spørsmål, kan de ikke svare på dem i det hele tatt, eller du blir stemplet som forræder og så videre. Men her har samfunnet selv gitt en større rolle til moskeene, de er ikke bare fire vegger der folk går for å be. Hver gang det skjer noe i Pakistan, Iran eller et annet sted ringer de for eksempel og spør oss om hvorfor dette har skjedd. Ok, da må vi kunne svare på disse spørsmålene. Hva skjedde i Pakistan? Hver gang det skjer noe et sted, forventes det at moskeen skal kunne svare på spørsmål. Dermed har de gjort oss til et sted hvor vi må kunne noe om alt som skjer i våre hjemland, eller i andre islamske land.

– En annen ting er at muslimer i Europa vet mye mer om sin religion enn sine brødre i muslimske land – fordi de oftere blir stilt spørsmål av samfunnet, og er blitt bevisste på hva de skal forsvare og hva de skal vite. Denne rollen er pålagt av samfunnet, og noen av moskeene har taklet denne rollen riktig mens andre ikke har klart det på grunn av ressurser osv. og helst bare fokusere på bønn og religion.

– Hvis du ser på historien, har moskeen alltid vært en institusjon som har blitt brukt som blant annet utdanningssted, sykehus, rådgivningstjeneste osv., men i islamske land er det ikke slik lenger. Det vi har i Norge i dag, ligner faktisk mer på den opprinnelige moskeen som eksisterte i gamle dager og ned gjennom historien. 

Integrering
Representanten for ICC mener at integrering fordrer kunnskap om kulturen man kommer fra, og at det er mange likheter mellom islamske og internasjonale/vestlige verdier:

– Et barn som ikke har selvtillit, vil ikke klare å gå et sted alene uten sin mor, men et barn som har selvtillit, gjør dette lettere. Så vi må ha selvtillit hva gjelder vår egen religion, og selvtillit kommer av kunnskap. Ikke bare kunnskap, men av å praktisere det vi kan.

– Den beste måten å snakke om integrering på er et sitat fra profeten: "Når du reiser til et annet land, lær landets språk." Det er en masse ting i islam som kan brukes for integrering. For eksempel er det ikke lov å skade dyr og det er ikke lov å skyte soldater i ryggen, det er en god del regler for krig som FN har overtatt fra islam uten at vi er klare over dette selv.

Kunnskap mot radikalisering
Når det gjelder radikalisering, ser han også ut til å mene at det å samle ungdom i moskeen ved hjelp av ulike fritidsaktiviteter som bordtennis er nyttig for integrering fordi det hindrer unge muslimer i å søke kunnskap fra islam fra mer radikale kilder på nett.

– Moskeen spiller en stor rolle i integreringen. Vi ser hvor mange som hører på imamen under fredagsbønn. Det er ikke så mange i Pakistan som her som går på moskeen.

– Det som har skjedd den siste tiden er at ungdommer ikke lenger går til imamen for å stille spørsmål, og imamenes rolle har blitt svekket. Ungdommene går til Google i stedet for til den kjente imamen. Det vet ikke hvem som svarer på spørsmålene deres via google, men de tror at det de får høre fra Google er islam. 

Utvikling, ikke reform
Moskeen forsøker å holde et seminar eller konferanse med en foredragsholder fra utlandet en gang i året. Hvem disse er kan variere, og man har også invitert komikere.

– Vi ser at våre andregenerasjonsmedlemmer foretrekker personer som er integrert i vestlige land, så vi inviterer folk fra for eksempel USA eller fra andre europeiske land. Vi er nøye med hvem vi inviterer, og ville aldri latt noen fra Pakistan komme hit for å fortelle oss om integrering. Det ville vi aldri gjort.

Representanten ser behovet for forandring og utvikling, men misliker ordet reformasjon, som han mener skremmer folk. Samtidig mener han at utvikling er naturlig:

– Et eksempel på utvikling er når jeg er i bønn og telefonen ringer i lommen min – er det lov å ta ut telefonen midt i bønnen for å slå av lyden? Det er i slike tilfeller jeg mener at vi ikke skal følge alt som ble gjort tidligere. Den første generasjonen som kom hit fra Pakistan kunne aldri tenke seg å finne ektefelle på egen hånd, mens 90 prosent av andre og tredje generasjon finner kone på egen hånd. Det skjer bestandig at ting forandrer seg.

Fakta
Navn: Islamic Cultural Centre (ICC)
Adresse: Tøyenbekken 24 (også en avdeling på Bjørndal)
Tilhører retningen: Sunni
Antall medlemmer: 4079
Statsstøtte: kr. 1.982.394
Eier moské til en verdi av: 75 millioner
Antakelig finansiert av: Medlemmer, donasjoner, statsstøtte