Flere nordmenn er blitt skeptiske til innvandring og innvandrere etter flyktningkrisen, viser en fersk SSB-undersøkelse. Illustrasjonsbildet viser syriske flyktninger på vei til Tyskland gjennom Ungarn og Østerrike.
Foto: Mstyslav Chernov / Wikimedia Commons

– SSB-undersøkelse er overfladisk

Nylig meldte SSB om større innvandrerskepsis blant nordmenn. Leder for Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, mener undersøkelsen SSB har gjort, er overfladisk.

Utrop nr. 03/2017 (24.01.2017)

Undersøkelsen fra SSB er den første som er gjort etter flyktningtilstrømningen i 2015. Der fremgår det at en tredel av befolkningen synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, noe som er fire prosentpoeng mer enn i fjor. Flere mener også at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet.

Foto: Skjermdump/ssb.no

Steen, som har fått sett tallene, forklarer overfor utrop.no dette på følgende vis:

– Hvis man eksempelvis ser på andelen som mener at asylpolitikken bør være som den er: Den andelen holder seg ganske jevn, uansett hva som faktisk skjer i asylpolitikken. Det er selvsagt nedslående at halvparten av befolkningen synes alt skal være som det er i en periode hvor det er en stor flyktningkrise der ute, samtidig som vi her til lands er stadig strengere, og simpelthen ikke tar vår del av ansvaret.

Han tror hva slags spørsmål man stiller, har mye å si.

– Men jeg er nokså sikker på at hvis man hadde spurt folk mer spesifikt, eksempelvis om hvordan man burde ha behandlet syrerne som kom over Storskog, eller barna vi har sendt alene til Afghanistan, ville det ha kommet fram mer positive verdier.

Undersøkelsen har et overfokus på problematisering, mener Antirasistisk senters leder Rune Berglund Steen.
Foto: Pressebilde Antirasistisk Senter

Over-problematiseringspreg
– Hva mener du gjør undersøkelsen "overfladisk" rent konkret?

– Jeg opplever særlig ett av spørsmålene som problematisk, nemlig: "Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet." Dette framstår som en faktapåstand om at de FLESTE innvandrere er en kilde til utrygghet. Det er strengt tatt ikke noe å mene noe om – det er snakk om en påstand som er enten riktig eller gal, og det er i dette tilfellet åpenbart galt. De fleste innvandrere gjør ingenting overhodet som skaper utrygghet. Leger og sykepleiere med innvandrerbakgrunn skaper det motsatte av utrygghet, for å si det slik. At noen få gjør noe galt, er noe ganske annet. Slik sett avslører spørsmålsstillingen det underliggende problemet – ikke at innvandrere flest er en kilde til utrygghet, men at en del opplever det slik.

– Vanlig å spissformulere
Forsker II i SSB, Sven Blom, som er ansvarlig for undersøkelsen, sier til utrop.no at det ligger litt i sakens natur i å spissformulere når det er snakk om holdningsundersøkelser.

Foto: ssb.no

– Det er sjelden vi har anledning til å legge inn presiseringer, forbehold og definisjoner i spørsmål som skal avdekke holdninger. En holdning inneholder gjerne både rasjonelle og emosjonelle elementer. Vi må lage spørsmål som evner å fange opp realiteter i dette skjæringsområdet. 

Han påpeker at dette skiller seg mye fra det som SSB ellers tilstreber i annen statistikk.

– Her gjelder det å lage presise definisjoner som gjør det mulig å avgjøre entydig om et fenomen faller inn under en bestemt kategori eller ikke.

Handler om reaksjonene
Når det gjelder punktet om at spørsmålene er "kantete" eller "forenklet" i formen, forklarer Blom:

– Formålet er å hente inn umiddelbare og litt subjektive reaksjoner på utsagnene som presenteres. I dette tilfellet har vi også vært ønsket at spørsmålene er såpass generelle at de kan brukes flere år på rad for å fange opp eventuelle holdningsendringer over tid. Spørsmålene vi bruker ble første gang stilt i 2002. Da visste ingen at det ville komme flyktninger til Norge over Storskog i 2015. Spørsmål av den karakter kan selvfølgelig også være berettiget, men de må eventuelt andre stille.

Han legger til:

– Det er imidlertid avgjørende at de som får spørsmålene våre, har full anledning til å uttrykke hele spekteret av aksept eller avvisning av påstandene som inngår i spørsmålene. Det har de fått gjort.