Flere bosniere har høyere utdannelse enn irakere i Norge.

Store forskjeller i utdanning og arbeid mellom grupper

Flyktninger fra Bosnia og Irak kom til Norge omtrent samtidig. Allikevel er det store forskjeller mellom de to gruppene når det gjelder utdanningsnivå og sysselsetting. 

Utrop nr. 09/2017 (07.03.2017)

– Befolkningstall viser at rundt 177.000 flyktninger og familiegjenforente over 16 år var bosatt i Norge i oktober 2015. 42 prosent av dem har grunnskole som høyeste oppnådde utdanningsnivå, mens 20 prosent, eller hver femte, har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Den tilsvarende andelen for universitet/høgskole er 32 prosent i den øvrige befolkningen, skriver SSB i en ny rapport.

Av de 177.000 flyktningene er cirka 31.000 fra Bosnia og Irak, det utgjør en relativt stor del, i tillegg har begge gruppene bodd i Norge i omtrent like mange år. I rapporten kommer det fram at det er det klare forskjeller mellom flyktninger fra Irak og Bosnia.

Høyest utdannet
Ifølge SSB har 67 prosent av bosnierne bodd i Norge i mer enn 20 år. Den største andelen av bosniske flyktninger i Norge har utdanning fra videregående skole, og 34 prosent har utdannelse fra universitet eller høgskole. Undersøkelsen viser også at andelen bosniske flyktninger med lang utdannelse fra høgskole eller universitet (mer enn fire år) er lik befolkningen uten flyktningbakgrunn, der ni prosent er utdannet på dette nivået. Statistikken forteller også at cirka 40 prosent av bosniere i alderen 20 til 50 hadde fullført videregående ved ankomst til Norge. Nær en tredjedel av bosniere i alderen 35 til 50 år kom til Norge med utdannelse på høgskole- og universitetsnivå.

Utdanningsnivået blant flyktninger og familiegjenforente med bakgrunn fra Irak og Bosnia fordelte seg slik i oktober 2015, ifølge tall fra SSB

 Utdanningsnivå (prosent)

Irakere

Bosniere

Uoppgitt utdanning

 10,4 

 4,3 

Grunnskole

 44,1 

 19,6 

Videregående

 21 

 41,2 

Universitet/høgskole kort

 16,7 

 25,1 

Universitet/høgskole lang

 5,2 

 8,8 

Ingen utdannelse

 2,6 

 1 


Det er også stro forskjell på andelen som arbeider og andelen som er arbeidssøkere (andel i arbeid lagt sammen med andel arbeidssøkere blir ikke 100 prosent fordi en del står helt utenfor arbeidslivet).


Arbeid (prosent)

Irakere

Bosniere

Andel i arbeid - kvinner

 36,3

 63,9

Andel i arbeid - menn

 49,1     

 66,0

Arbeidssøkere - kvinner

 9,7

 3,5

Arbeissøkere - menn         

 8,2

 3,9 

                                      

Utdannelse ikke et krav

Bosniske Dzenana Brkic fikk selv velge om hun ønsket å ta høyere utdannelse etter videregående.
Foto: Privat
Dzenana Brkic kom fra Bosnia til Norge som niåring i 1995. Begge hennes foreldre hadde utdannelse fra høyskole og universitet i Bosnia, moren som barnehagelærer og faren innenfor økonomi, faren døde før de kom til Norge. Brkic forteller at hennes mor selv valgte å ikke videreutdanne seg i Norge, og at hun heller ikke ønsket å jobbe i barnehage. Derfor har hun tross utdannelse jobbet som ufaglært på sykehjem.

– Det var hennes eget valg, forteller Brkic.

I hennes familie er ikke utdannelse sett på som et krav, men noe som er opp til hver enkelt person. Man velger selv om man ønsker å studere videre eller jobbe etter fullført videregående. Selv valgte hun å ta en mastergrad i statsvitenskap på Universitet i Oslo, og jobber i dag som rådgiver hos NAV.

Kunnskap er rikdom
Zehra Celik kom til Norge med sine to barn i 1993. Fra hjemlandet hadde hun videregående utdannelse og hadde hatt en god jobb. Etter at hun kom til Norge, tok hun en to år lang utdannelse innenfor økonomi og regnskap ved Folkeuniversitetet i Oslo. Etter dette har hun jobbet med regnskap, og i dag jobber hun i omsorgssektoren. For Celik er det viktig at barna utdanner seg.

– Jeg har alltid oppfordret barna mine til å ta utdanning, og sagt at det er kjempeviktig, at kompetanse og kunnskap er en stor rikdom. Mennesker som har faglig kompetanse og kunnskap integreres lettere og derved blir de lettere selvstendige i samfunnet, forteller hun.

Begge hennes barn har valgt å utdanne seg videre etter videregående, den ene innen for IKT og den andre innenfor økonomi.

Bosniere er best integrert

Zehra Celik har alltid oppmuntret sine barn til å ta utdannelse.
Foto: Privat
I en undersøkelse gjort av Stavanger Aftenblad i 2015, kommer det frem at bosniske flyktninger som kom på 90-tallet, er like godt stilt som etniske nordmenn. Dette gjelder både sysselsetting, utdanning og økonomi. Tall fra SSB viser at 67 prosent av bosniere i Norge er sysselsatt, mot 69 prosent av resten av befolkningen. Noe av grunnen til dette er at «hele» Norge bestemte seg for å bidra da bosnierne kom. De fikk midlertidig beskyttelse, men skulle sendes tilbake til hjemlandet når forholdene hadde bedret seg.

– Norske myndigheter har gått inn for det som omtales som en «dobbeltstrategi» der bosniere fikk innvilget midlertidig opphold, men samtidig fikk full tilgang til samfunnets viktige arenaer. Dette skjedde først og fremst gjennom at de raskt fikk et sted å bo i kommunene, deltok i norskundervisning og ved at de fikk mulighet til å studere og jobbe, skriver SSB.

Bosnierne fikk også rask bosetting i kommunene, og tall viser at de er en gruppe som bærer mindre preg av flytting til Oslo etter tildelt bosted. Dette er med på å forebygge integreringshemninger og parallellsamfunn. Tall fra SSB viser at de fleste irakiske innvandrerne i Norge bor i Oslo og Østfold. Over 8100 irakere er bosatt i Oslo, og over 4300 i Østfold. I tillegg bor cirka 3900 bor i Akershus. Dette utgjør til sammen syv av ti irakere.

Lavt utdanningsnivå
Rapporten viser at 44 prosent av irakere i Norge har grunnskole som sitt høyeste utdanningsnivå. Ti prosent av irakiske flyktninger har uoppgitt utdanningsnivå. Det er seks prosentpoeng høyere enn for bosniere. 

Oppfordrer til studier

Fatema Al-Musawi tror flere irakere vil ha høyere utdannelse i fremtiden.
Foto: Privat
Fatema Al-Musawi har foreldre som flyktet fra Irak til Norge i 1994 og 1995. Hennes inntrykk er at irakiske foreldre, til tross for at statistisk scorer lavt på utdannelse, oppfordrer sine barn til å studere.

– Alle vil at sitt barn skal være det beste barnet, sier Al-Musawi.

Hun forteller at både jenter og gutter i det irakiske miljøet blir oppfordret til å studere, gjerne for å bli lege eller advokat. Samtidig som flere jenter også velger å studere til yrker som for eksempel lærer og barnehagelærer.

– Det er veldig spredd.

Selv studerer hun sosiologi på Universitetet i Stavanger, og ønsker å jobbe i politiet når hun er ferdig med master.

Utradisjonell fordeling
Både Al-Musawi og lillebroren er født i Norge. I deres familie har de en utradisjonell løsning: Moren til Fatema jobber og er høyt utdannet, mens faren ikke jobber.

– Mamma elsker å studere og lære.

Moren til Al-Musawi er utdannet bioingeniør og er i jobb, men Fatema tror moren kommer til å gå tilbake til skolebenken.

– Mamma kommer til å være "evig student", det tror jeg at jeg kommer til å bli også.

Trodde de skulle hjem
Al-Musawi tror at grunnen til at irakere scorer lavt på utdannelse er at mange fra foreldregenerasjonen kom til Norge med lav utdannelse og med et håp om å en dag kunne returnere til hjemlandet. Derfor tok så få av dem utdannelse i Norge.

– De trodde de snart skulle tilbake til Irak for å bygge landet.

Al-Musawi har troa på at statistikken vil endre seg nå som andregenerasjon begynner å bli eldre og tar utdanning.

Europeisk land
Noe av grunnen til at bosniere er bedre integrert og høyere utdannet enn irakere, kan være at de flyktet fra et europeisk land der det er vanlig at både menn og kvinner tar utdannelse og jobber. Statistikk fra SSB for 2. kvartal i 2016 viser at 3,5 prosent av bosniske kvinner, og 3,9 prosent av bosniske menn var arbeidsledige på tiltak. Tallene var betydelig høyere blant irakere, der 8,2 prosent av menn og 9,7 prosent av irakiske kvinner var arbeidsledige på tiltak. Tallene viser at det er en større andel irakiske kvinner som er arbeidsledige, enn irakiske menn. I tillegg ser vi en stor forskjell mellom irakiske og bosniske kvinner.

I alt hadde innvandrer-menn en sysselsettingsandel på 63,7 prosent og innvandrerkvinner lå 56,4 prosent ved siste måling. Det utgjør en forskjell på 7,3 prosentpoeng. Ser vi på de forskjellige nasjonalitetene, finner vi grupper der kjønnsforskjellene er langt større enn gjennomsnittet for innvandrere. Dette gjelder blant annet innvandrere fra Irak. På den andre siden har innvandrere fra Bosnia, blant flere, kjønnsforskjeller omtrent på nivå med majoritetsbefolkningen.