Foto: Claudio Castello
Nylig møtte han og en annen gutt, som kaller seg “Bjørn”, opp i en debatt i regi av organisasjonen Secular Forum iført masker.
Ungguttene, som er rundt 19-20-årsalderen, mener livene deres i verste fall står i fare hvis de går mot den patriarkalske kulturen fra foreldrenes majoritetsmuslimske hjemland.
– Guttene kommer fra familier som er stengt religiøse og konservative. Familiene kan risikere å havne “i skammen” og møte sanksjoner internt, og guttene frykter alt fra hatkommentarer til voldsbruk hvis deres livsførsel blir avslørt. Slik er dessverre i Norge i 2017. Vi har utviklet små parallellsamfunn med egne regler, sier Anita Faranzeh, leder og talskvinne i Secular Forum.
“Per” har fortalt Anita og flere andre tillitspersoner at han egentlig forlot islam tidligere i tenårene.
– Han regner seg nå som ateist. Skulle dette komme ut blant familie og nærmiljø, kan det gi følger for ham personlig.
Nødt til å gå maskert
Utrop møter Anita og “Per” til intervju på et nøytralt sted. Han sier han har kommet på egenhånd. Kort tid etter treffer han Anita inne i lokalet. All kommunikasjon mellom de to foregår via hemmelig nummer og helst på sms.
– Jeg kan jo ikke blitt sett sammen med henne. Mange i de ulike miljøene kjenner til Anita, og vet at hun er religions- og kulturkritiker. Hvis jeg skulle blitt sett sammen med henne av en som tilhører samme miljø som meg, så ryker mitt “cover”.
Under intervjuet stiller han opp maskert for at hans egentlige identitet ikke skal bli avslørt.
– Fordi jeg er den jeg er, må leve et dobbeltliv. Og jeg vet om mange flere som lever som jeg gjør, men som ikke tør å snakke om det til selv de mest betrodde venner, fordi de er redd for at det skal sies videre. Slik fungerer æreskulturen.
– Hva synes du at du som ung mann i Norge i 2017 må gå maskert og leve et dobbeltliv?
– Nei, det er jo helt tragisk. Men jeg har heldigvis noen få gode venner passer på meg, og som jeg vet at jeg kan feste sammen med i hemmelighet og i trygge omgivelser, hvor jeg kan være meg selv.
Havner i “toveisklemme”
Anita fra Secular Forum forteller at for folk som “Per” er det lett å havne i en “toveisklemme”.
– For disse er dette ofte en frustrerende situasjon. I motsetning til folk som meg, som har flyktet eller innvandret til Norge, så er dette unge menn og kvinner som er født i Norge, og allerede har tilegnet seg en norskhet. Så havner man i en spagat mellom forventninger fra familier og nærmiljø og forventninger fra etniske nordmenn.
– Kan du forklare dette nærmere?
– På den ene siden har man sitt etniske miljø, som krever at de skal innrette seg etter enkelte verdier fra opprinnelseskulturen, og at det ikke skal bli “for norske”. På den andre siden har man folk som til stadighet tillegger dem en form for “utlendighet”, som er med på å skape enda mer fremmedgjøring. Vi har å gjøre med folk som er norske, men som har en bakgrunn og et utseende som enkelte enda ikke forbinder med Norge og det norske. Når man i tillegg ofte må leve et dobbeltliv for å kunne håndtere de to kulturene, så er det ekstra utfordrende.
Et frø av tvil
Utrop får ikke engang vite hans bakgrunn, men at “Per” er født i Norge av foreldre med opprinnelse i et majoritetsmuslimsk land. At foreldrene skulle få vite at han har norske venner og fester ville vært ille nok.
Om de skulle få vite at han allerede i tenårene bestemte seg for å forlate islam hadde nok vært enda verre.
– For meg var det tidlig i tenårene at det første frøet av tvil ble sådd. Jeg har alltid vært en nysgjerrig gutt som stiller spørsmål til de vedatte sannhetene. Så det var vel kanskje ikke overraskende at jeg etter hvert ble religionskritisk og så tok skrittet videre til ateisme.
– Hvorfor ble du ateist?
– Fordi jeg innså at jeg ikke kan tro på det som står i Koranen. Og fordi religionen islam misbrukes av maktpersoner for å berettige ekskludering, selvhevdelse over ikke-troende og diskriminering. Hvis jeg noen gang skulle få barn så vil jeg ikke utsette ham eller henne for en slik form for hjernevask.
Skal komme ut av dobbeltlivet
For en 19-åring virker “Per” ganske selvsikker. Han ser egentlig på seg selv som ganske ressurssterk, og ser frem til å bli voksen.
– Jeg vil gjerne ta en god utdanning, få meg jobb, fast inntekt og egen leilighet. Å bli selvstendig blir et viktig skritt, for det er da jeg vil kunne være en posisjon til å kunne fortelle foreldre og familie om hvem jeg virkelig er. Om at jeg er ateist med familiebakgrunn i et muslimsk land. Jeg har ikke planer om å leve i skjul og skam resten av livet.
