Foto: Claudio Castello

Lærer å snakke om religion

– Vi ser allerede uenigheter, noen ganger sterke, mellom ulike grupper i samfunnet, kommenterte Anne Sender da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) la fram sin nye guide om hvordan flyktning-arbeidere kan behandle temaet religion. 

Utrop nr. 13/2017 (04.04.2017)

Å leve med tro og livssyn i Norge er navnet på en ny guide som ble lansert i går. Guiden er den er sitt første i sitt slag som har mennesker som jobber med flyktninger og asylsøkere  som målgruppe.

Guiden ble lansert under Norskkonferansen 2017, og det første eksemplaret gitt av rådsleder Ingrid Rosendorf Joys til statssekretær Bård Folke Fredriksen (bildet).

– Vi ser dette som først og fremst rettet til lærere og informasjonskonsulenter. Vi har hatt mange runder med både UDI (Utlendingsdirektoratet), UNE (Utlendingsnemda), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kulturdepartementet, og vi ser dette som et godt gjennomarbeidet sluttprodukt som er nødvendig å ha, særlig i møte med den nyeste bølgen av asylinnvandring.

– Fremsnakk muligheter
Temaheftet inneholder blant annet råd om hvordan man kan ta opp religionstilhørighet, kjønnslikestilling og trosfrihet.

– Vi har sett for oss at det er viktig at de nyankomne får svar på mange spørsmål som de går og lurer på. At man får diskutert og avklart ting, og oppnår felles kunnskap. Vi må fremsnakke mulighetene og berøre utfordringene som tilknyttes et Norge som blir stadig mer mangfoldig.

Statssekretær Bård Folke Fredriksen sa seg enig, og mente tro er en viktig integreringsfaktor for mange nye nordmenn.

– Vi skal ikke være redd for debatt, samtidig som man skal møte folk med respekt. Inntil nå har mange vært opptatte av å skille tro og livssyn fra integreringspolitikken. Samtidig har livssynssamfunn vist seg som svært viktige bidragsytere for ulike grupper nyankomne, og for deres hverdagsintegrering i Norge.

Toveis-prosess
Folke Fredriksen ser dette videre som en toveis-prosess.

– Flerreligiøsitet og økt mangfold i Norge betyr at flyktninger og asylsøkere må lære seg om livssynenes plass i det norske samfunnet, og om den sekulære norske staten som garantist for religionsfrihet. Hvis folk fra starten av lærer om dette, vil det skape forståelse, tillit og vilje til å kunne ta opp utfordrende og vanskelige problemstillinger i det norske samfunnet, religiøse som kulturelle.

– Stat og samfunn må jobbe sammen
Anne Sender, sekretariatsleder i STL, ser ideelt for seg et samarbeidsmodell mellom stat og sivilsamfunn.

Foto: Claudio Castello

– I et mangfoldig samfunn som det norske skal staten sørge for at alle har like rettigheter, uansett tro. Livssynsmiljøene og de organiserte trossamfunn er viktige ettersom nyankomne er i en sårbar livsfase. Å kunne tilby nettverk vil lette veien for sosial tilhørighet i det nye landet.

Ifølge henne er dette et samarbeid som ikke har noe annet valg enn å lykkes.

– Norge kommer i årene fremover til å bli et uenighetsfellesskap hvor vi må være grunnleggende enige om visse regler for sameksistens. Vi ser allerede uenigheter, noen ganger sterke, mellom ulike grupper i samfunnet. Vi kommer til å se at verdier vil fortsette å "klæsje", og vi er som samfunn nødt til å ta bevisste valg som gjør at vi mestrer mangfoldet og lykkes fullt ut.