Sysselsettingen blant flyktninger viser en negativ utvikling etter 5-10 år, viser ny forskning.
Foto: Creative Commons 2.0

– Integrering i revers

Etter fem år går integreringen av flyktninger i revers. Det er hovedfunnet i en ny studie av arbeidsmarkedstilknytningen til innvandrergrupper i Norge.

Utrop nr. 16/2017 (25.04.2017)

Forskerme Bernt Bratsberg, Oddbjørn Raaum og Knut Røed ved Frischsenteret  som har gjennomført studien Immigrant labor market integration across admission classes, melder Nordregio i en pressemelding.

Studien er en del av et forskningsprosjekt i regi av Nordisk Ministerråds program, Nordic Economic Policy Review som ser på kostnadene ved integrering av flyktninger i Norden. Forskningsartikkelen og tilsvarende rapporter fra Danmark og Sverige presenteres på en konferanse hos Nordisk Ministerråds sekretariat 26.april.

Høy velferd, lav jobbrate
Bratsberg er hovedforfatter og peker på utfordringer knyttet til integrering av innvandrere i det norske arbeidsmarkedet

– Kombinasjonene av relativt dårlige tilbud i arbeidsmarkedet og relativt gode tilbud om inntektssikring i velferdssystemet er en utfordring for integreringen i arbeidslivet. Samtidig ser vi at utdanning i Norge hjelper veldig på arbeidsmarkedsdeltakelsen. De som har skolegang har klart høyere deltakelse i arbeidslivet.

Knut Røed, seniorforsker sier på sin side:

– Forskjellene mellom innvandrere og norskfødde burde bli mindre og mindre jo lengre innvandrerne bor i Norge. Vi finner at det motsatte skjer. Etter fem til ti år øker gapet.

Rapporten peker på disse hovedfunnene:

- Flyktninger og innvandrere som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening har økende arbeidsmarkedsdeltakelsen de første årene etter ankomst til Norge.

- Men etter fem til ti år snur den positive trenden. Arbeidsmarkedsdeltakelsen går ned og forskjellene mellom sysselsettingsgraden til nordmenn og innvandrere med bakgrunn fra flukt eller familiegjenforening, øker. Fem til ti år etter ankomst til Norge øker også bruken av trygdeordninger blant flyktninger og innvandrere.

- Graden av utdanning i Norge har høy påvirkning på deltakelse i arbeidsmarkedet. Innvandrere med videregående opplæring fra Norge har høyere deltakelse i arbeidsmarkedet enn innvandrere uten slik utdanning.

- Utviklingen i Norge har likhetstrekk med situasjonen i Danmark der det også er tegn til at integreringsprosessen går i revers over tid i følge en annen studie i samme forskningsprogram. I Sverige er sysselsettingsgraden for innvandrere i følge en tredje studie i serien høyere, og avtar heller ikke over tid.

Forskerne peker på flere årsaker til at integreringsprosessen går i revers etter få år:

- Innvandrere er ofte sist inn i jobb og må først ut i nedgangstider. Lav (dokumenterbar) kompetanse gjør omstillingspotensialet lavt.

- Lav (dokumenterbar) kompetanse og svake språkkunnskaper gjør at mange flyktninger og innvandrere som er familiegjenforent jobber i «marginale og mindre sikre jobber».

- Den norske arbeidslinjen gjør at tilgang til trygd og stønad opparbeides etter noen år på innsiden av arbeidslivet, og forskerne mener dette kan være en forklaringsvariabel.