Johannes Bergh, forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, jobber med valgdeltagelse blant innvandrere. Han er spent på om innvandrernes deltagelse til stortingsvalget i år vil vise en forbedring siden forrige stortingsvalg.
Foto: Institutt for samfunnsforskning

Norge og den populistiske bølgen

Valget om knapt en uke er det første i Norge siden populismebølgens klimaks i 2016. Ser vi noe av det samme her?, spør Johannes Bergh, leder av Stortingsvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning, seg i en kommentarartikkel på ABCNyheter.

Utrop nr. 35/2017 (12.09.2017)

I artikkelen som opprinnelig ble publisert på agendamagasin.no viser Bergh (bildet) til at kombinasjonen av høy arbeidsledighet og økt innvandring fremstår som et særlig gunstig utgangspunkt for høyrepopulistisk mobilisering.

– Høyrepopulistiske partier mobiliserer på motstand mot innvandring. Motstanden mot innvandring kan være kulturell; en frykt for at nasjonens egenart forvitrer. Den kan selvsagt også inneholde et element av fremmedfrykt og rasisme. I tillegg kan den handle om økonomiske forhold.

Valgordninger kan spille en rolle
Et annet generelt funn fra forskningen på høyrepopulistisk mobilisering er at valgordningen og partisystemet spiller en rolle.

– «Åpne» partisystemer og proporsjonale valgordninger, der det er lett for nye politiske partier å etablere seg, øker naturligvis sannsynligheten for at populistiske alternativer kan vinne frem. 

Bergh er på sin side sikker på at Norge ikke vil "treffes av bølgen" - for vi har allerede Frp og Senterpartiet som til en viss grad oppfyller kriteriene.

– Norske partier har spilt en slik rolle i lang tid; det er derfor liten grunn til å forvente en ny bølge – det er mer av et stabilt fenomen. Hvis vi ikke hadde hatt en form for moderat populisme i det norske partisystemet, er det grunn til å tro at misnøyen kunne øke over tid, fremhever Bergh. 

Klikk her for å lese hele kommentaren