Foto: SeFF/Kvinnegruppa Ottar

– Ingen ære i æresdrap

Ved å legge til ordet "ære" for å drepe eller utøve vold bruker vi språket til dem som rettferdiggjør denne avskyelige kriminaliteten på grunnlag av "ærverdige" motiver, uttalte Æsæl Manouchehri, generalsekretær i LIM da hun holdt appell sist lørdag mot æresvold.

Utrop nr. 36/2017 (19.09.2017)

Appell som Manouchehri holdt under sist lørdags markering i Eidsvolls plass mot æreskultur og sosial kontroll, arrangert av Sekulær Feministisk Front og Kvinnegruppa Ottar. Utrop gjengir hele teksten i appellen etter avtale:

Mine tanker går til alle som er blitt rammet av æresbegrepet, spesielt denne jenta på Oppegård som nylig opplevde noe som ingen burde eller fortjener å oppleve.

Hun opplevde ikke bare fysisk vold, men frarøvelse av frihet, trygghet og alt det kjente og kjære. Fundamentet i hennes liv forsvant, og hun ble frarøvet grunnleggende menneskerettigheter som å kunne ta egne frie valg.

Alt dette i løpet av noen få fatale minutter, og nå er hun overlatt helt til seg selv. Systemet har sviktet henne.

De forskjellige politiske partiene har fokus på mange kampsaker, ulv, skattelette, arbeid for alle. Men faktum er at de ekte rovdyrene er ikke ulvene, men disse individene som utfører denne type handlinger. Skattelette sa du? Det letter ikke det trykket disse jentene føler når livet deres hviler på de siste åndedragene. Ei heller betyr arbeid for alle noe, når det viktigste arbeidet må skje i bygget bak oss.

Dette er ikke mangel på vilje fra det politiske Norge, men heller mangel på innsyn, forståelse, kompetanse og ressurser. Ja, så da står vi jo her, vi som kan det, har opplevd det og lever i det. Hvor er dere? Hvor er det politiske Norge?

Ofte blir begrepet ”æresvold" og "æresdrap" brukt når vi omtaler sånne handlinger, men i det sekundet vi bruker disse begrepene ser vi på handlingene gjennom voldsutøverenes øyne. De har da satt premissene for diskusjonen.

Vi må ta denne plattformen tilbake.

Ved å legge til ordet "ære" for å drepe eller utøve vold bruker vi språket til dem som rettferdiggjør denne avskyelige kriminaliteten på grunnlag av "ærverdige" motiver. Vi bruker språket deres og legitimerer deres unnskyldninger. Det må vi slutte med.

Begrepet "ærefrykt" gir ikke bare for mye makt til gjerningsmannen, men er utrolig fornærmende for de utsatte og overlevende. Som om at de ikke har noe ære?

I stedet må vi se forbrytelsen gjennom øynene til de som er blitt angrepet, fordi disse voldshandlingene angriper noe mer enn kvinners kropper, det er et angrep på våres grunnleggende
menneskerettigheter til å ta egne, frie valg. I denne forstand er ikke dette kun et angrep på
minoritetskvinner men et angrep mot oss alle.

Mens Kofi Annan var FNs generalsekretær, foreslo han "skamvold" og "patriarkalsk drap", begge begreper som sier noe om de virkelige årsaken bak disse angrepene.

Vi trenger å begynne med å bruke begreper som bærer den moralske fordømmelsen vi føler. Et begrep som "æresdrap" skyggelegger skyld. Det kler ut handlinger av vold med et av menneskets høyeste ambisjoner – nemlig og eie å ha ære.

I denne kampen er ord faktisk våpen. Vi må finne de riktige ordene, våpnene, for først å forstå, og for så å bekjempe disse handlingene. Dette som disse kvinnene opplever kan være mye, men "ære" er det ikke. Det er ingen ære i drap og vold.