Bygdekvinner frir til innvandrere

Bygdekvinnene og minoritetskvinnene møtes for å lage mat.
Foto: Solveig Brøste Sletta
Innvandrere blir bedre og raskere integrert i bygdene enn i storbyer. Derfor vil Norges Bygdekvinnelag informere og inspirere sine medlemmer til inkluderingsarbeid i bygdene.

Sosan Asgari Mollestad holdt foredrag om inkludering.
Foto : Helle Cecilie Berger
Tidligere i høst inviterte Norges Bygdekvinnelag sine medlemmer til sitt tradisjonelle Inspirasjonsseminar i Bergen, der temaet var mangfold, integrering og inkludering.

Arrangementet introduserte de rundt 200 oppmøtte av organisasjonens medlemmer til sitt nye inkluderingsprosjekt ”KvinnerUT”.

Formålet med prosjektet er ifølge prosjektleder Sosan Asgari Mollestad ”å etablere møteplasser og kvinnenettverk som styrker minoritetskvinner og tilflytteres deltagelse i lokalsamfunnet, som på samme tid hever integreringskompetansen til bygdefolket”.

Antallet flyktninger har økt, og det har styrket behovet for inkluderings- og integreringstiltak i Bygde-Norge.

– Inspirasjonsseminaret bestod hovedsakelig av innlegg fra flere foredragsholdere. Åsne Seierstad snakket om sin bok ”To søstre” som tar for seg radikaliseringen av unge muslimer, den norsk-somaliske forfatteren Amal Aden diskuterte integrering og unge innvandrerkvinners perspektiv, og mitt innlegg som fokuserte på temaet inkludering og betydningen for et mangfoldig og trygt samfunn, sier hun til Utrop.

Amal Aden svarer på spørsmål fra interesserte bygdekvinner.
Foto : Helle Cecilie Berger
Inkluderingsprosjektet byr på hyggelige arrangementer for Grytten Bygdekvinnelag
Foto : Solveig Brøste Sletta

Inspirasjonsseminaret er et av flere liknende tiltak fra Norges Bygdekvinnelag med den hensikt å informere og å inspirere sine medlemmer til inkluderingsarbeid i sammenheng med det nye prosjektet.

Mollestad forteller at bakgrunnen for Bygdekvinnelagets initiativ til inkluderingsprosjektet er utviklingen med sterkere arbeidsinnvandring de siste årene, samt det økte antallet flyktninger og asylsøkere som søker opphold og beskyttelse i Norge.

– Utviklingen merkes i kommunene og spesielt i Distrikts-Norge, noe organisasjonen mener er med på å styrke behovet for slike inkluderings- og integreringstiltak i Bygde-Norge.

Integrering enklere på bygda
I en undersøkelse fra Norsk senter for bygdeforskning som ble publisert i fjor, kom det frem at bygdefolk er mest positive til integrering til tross for at skepsisen til innvandring på generelt nivå har økt som følge av flyktningstrømmen som startet opp for alvor høsten 2015. En rapport fra Distriktssenteret viser også at de som har mer kontakt med innvandrere, ofte har mer positive holdninger til innvandring, og konkluderte med at integreringsprosessen generelt sett er lettere på bygda enn i byene og de store tettstedene.

Til tross for at det er mye variasjon mellom de ulike distrikts-kommunenes tilrettelegging av tjenestetilbud som har som formål å inkludere innvandrere i det norske arbeids- og samfunnsliv, er det altså generelt sett enklere for de små kommunene å få folk ut i arbeid.

Dette kom blant annet frem i en forskningsrapport utgitt av SSB i 2009, der de konkluderer med at sysselsettingen av innvandrere fra ”ikke-vestlige land” i små eller lite sentrale kommuner er høyere enn den i byene og mer sentrale områder. Dette gjelder spesielt kommuner der det er få innvandrere.

Mulige årsaker til dette er at mindre kommuner med færre innvandrere kan tilby tettere oppfølging, samtidig som det er lettere å bli kjent i lokalsamfunnet samt å orientere seg i arbeidsmarkedet. Selve sammensetningen av innvandrere – som dikteres av faktorer som utdanningsnivå, innvandringsgrunn, botid og yrkeserfaring – kan også være forskjellig mellom bygd og by.

Et rikt aktivitetstilbud
Norges Bygdekvinnelag har i en årrekke tilbudt en rekke aktiviteter som de nå håper å koble til sitt inkluderingsarbeid.

Disse aktivitetene inkluderer:

  • Turer i skog og mark
  • Sanking av naturens goder, som bær, sopp og andre brukbare vekster
  • Håndarbeid
  • Matkultur og tradisjon, herunder matlaging, sylting, tørking og lagring av matvarer
  • Kunst og håndverk
  • Dyrking av jord og høsting
  • Sosiale arrangementer, kulturarrangementer, temakvelder og deltagelse i markeder
  • Flere fellesaktiviteter først og fremst rettet mot kvinner og deretter familien

– Lagene som er med på prosjektet, er selv ansvarlig for valg av aktiviteter, samt den påfølgende planleggingen og gjennomføringen, noe som igjen baserer seg på den enkeltes lags muligheter og forutsetninger, forklarer Mollestad.

Inkluderingsarbeidet i KvinnerUT innebærer at lokallagene selv tar kontakt med minoritetskvinnene i sin bygd. Deretter inviteres de til å bli kjent med laget og deres aktiviteter og tilbud.

– Formålet er å informere om hvor viktig det er å engasjere seg i lokallivet gjennom frivillig arbeid, og dens betydningen for trivsel, tilhørighet og trygghet. 

”Vi ser på et slik engasjement og slike aktiviteter som et sterkt forebyggende tiltak mot «utenforskap», og et vesentlig tiltak for å skape tilhørighet og «fellesskap»,” sier Mollestad.

Inkludering på grasrota
Et av lokallagene som allerede er godt i gang med KvinnerUT-prosjektet, er Grytten Bygdekvinnelag i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Leder for lokallaget Solveig Brøste Sletta forteller til utrop.no at de allerede i 2016 begynte å satse på arrangementer knyttet til integrering, og at de så langt har utført tre arrangementer under KvinnerUT-initiativet.

– Arrangementene har inkludert en hagevandring på et gårdsbruk, der de oppmøtte fikk en innføring i drift av gården og hva slags utbytte man kan få av naturens goder; et besøk til et våningshus som tok for seg norsk bondekultur og kulturarv; og et matarrangement gjennomført i samarbeid med Rauma hagelag der ulike epleretter ble laget og disket opp til dem som deltok, forteller Brøste Sletta.  

Så langt har det deltatt i gjennomsnitt tre til fem minoritetskvinner på de ulike arrangementene, og Brøste Sletta har opplevd å få positive tilbakemeldinger både fra bygdelagets medlemmer og innvandrerkvinnene som har deltatt på aktivitetene.

– De i bygdelaget synes det er kjekt med arrangementene som fokuserer på inkludering. Det skaper et bekjentskap og det er lettere å slå av en prat når man møtes i butikken eller andre steder i bygda, forteller Brøste Sletta til utrop.no.

For å komme i kontakt med minoritetskvinnene forteller lokallagslederen at de inviterte Raumas flyktningkonsulent, samt tolk og flyktningkvinnene til et informasjonsmøte der de informerte om sine aktiviteter, og deretter oppmuntret kvinnene til å delta.

Nå er inkluderingsprosjektet godt etablert i Grytten Bygdekvinnelag, og lokallaget har flere liknende inkluderingsaktiviteter som de akter å gjennomføre fremover i prosjektperioden. I tillegg til dette inkluderes minoritetskvinnene til alle arrangementer via SMS-varsler som sendes ut til alle medlemmene, samt gjennom flyktningkonsulentene. 

Høster både bær og erfaringer
Gjennom inkluderingsprosjektet har Brøste Sletta og de andre medlemmene gjort seg flere erfaringer rikere, noe de tar med seg videre i arbeidet med å tilpasse inkluderingsaktivitetene. Nå akter lokallaget å legge opp til flere familieaktiviteter, ettersom kvinnene ofte tar med seg barna på møtene. Noen av disse aktivitetene vil også bli spisset mot barna og vil blant annet inkludere turer i skogen med bål og grilling.

Brøste Sletta bemerker også at det er spesielt praktiske aktiviteter som fungerer best, altså turer, matlaging og håndarbeid; og ikke arrangementer som inneholder mye informasjon om aktivitetens utvalgte tema.

– Vi merker at det er viktig å gjøre slike aktiviteter sammen. Mange ønsker å bidra til å hjelpe våre nye landsmenn, noe som er enklere når man står sammen i en slik organisasjon.

I full sving
Gjennom prosjektet kan inntil 80 lokallag søke om økonomisk støtte på 8.000 kroner til fire ulike aktiviteter i løpet av prosjektperioden, hvor kvinner med minoritetsbakgrunn bosatt i bygda skal inkluderes i planlegging og gjennomføring av aktivitetene.

Ifølge Mollestad har 33 lokallag allerede kommet i gang med aktiviteter hvor kvinner med minoritetsbakgrunn er med på planlegging og gjennomføring av fellesaktiviteter.

– Målet videre er å involvere opptil 80 lag innen 15. november 2018, uttaler Mollestad.

Med støtte fra Gjensidigestiftelsen ble prosjektet iverksatt i mai tidligere i år og vil vare frem til desember 2018.

Inkludering, ikke integrering
For Bygdekvinnelaget og de ansvarlige for prosjektet er det viktig å få frem at KvinnerUT er ”et inkluderingstilbud, og ikke et integreringstiltak”.

– Mens stat og kommuner legger til rette for økt tilgjengelighet og bedre organisering for deltagelse i fellesskapet, jobber vi i frivilligheten for å bygge relasjoner og etablere muligheter for sosial deltagelse, uttaler Mollestad til utrop.no.

FAKTA

Norges Bygdekvinnelag

Norges Bygdekvinnelag er en over 70 år gammel kvinneorganisasjon med rundt 13.000 medlemmer i over 450 lokallag og 18 fylkeslag. Medlemmene består hovedsakelig av yrkesaktive eller pensjonister med lang arbeidserfaring bak seg, som anvender seg av sine erfaringer og nettverk i sine verv ved lokallagene.

Sentralt i organisasjonen står arbeidet for å formidle og bevare norske mattradisjoner. Gjennom tiltak som KvinnerUT ønsker organisasjonen også å sette fokus på inkludering og integrering i regi av lokallagene rundt om i landet.

Lokallagene har lenge samarbeidet med og benyttet seg av en rekke andre ressurser i bygda ”enten det er andre frivillige organisasjoner og lag som Røde Kors, Historielag, Norges jeger– og fiskerforbund, Husfliden osv. eller Frivilligsentralen, kommunale instanser som skolen, helsetjenesten, Flyktningtjenesten og voksenopplæringen.”