Foto: Privat

– Velment, men for kategorisk

I en anmeldelse i Aftenposten tar Sylo Taraku, forfatter og rådgiver i tankesmien Agenda, for seg Bushra Ishaqs debutbok Hvem snakker for oss?


Utrop nr. 43/2017 (07.11.2017)

– En beundringsverdig innsats for å forsvare islamsk ære, men Ishaq blir for kategorisk i sine konklusjoner, oppsummerer Taraku.

– I Hvem snakker for oss? forsøker Ishaq å vise majoritetsbefolkningen at den tar feil om islam og muslimer. Et prosjekt det er enkelt å få sympati for, men som likevel mister fokus på islams åpenbare problemer.

I sammenheng med dette forsøket på å trekke frem og utfordre de fordommer som florerer mot muslimer, trekker Taraku frem Hege Storhaugs bestselger Islam: Den 11 landeplage.

– Trangsynt og mer tilslørende enn oppklarende, lød dommen fra Taraku.

En polariserende islamdebatt
Til tross for flere likheter mellom de to, er det store spennet i forhold til fokus og tolkning i de to bøkene med på å gi en indikasjon på hvor polariserende islamdebatten er, ifølge Taraku.

– Har man bestemt seg for å fremstille islam som «landeplage», så er det nok av eksempler, fra Muhameds tid til våre dager, å fylle boken med. Det samme kan sies når prosjektet har et motsatt formål. Men i motsetning til Storhaugs bok som er egnet til å skape frykt og splid, forsøker Ishaq å bygge bro.

Problemet for Taraku ligger i Ishaqs påfølgende konklusjon, som lyder som følger, og som har ser på som misvisende:

«Vår undersøkelse viser dermed at muslimer ikke avviker fra etniske nordmenn i tilnærming eller tilknytning til norske verdier. (...) Vi kan i hvert fall ikke finne noen holdepunkter for at det eksisterer en verdikonflikt blant muslimer og majoritetssamfunnet i Norge.»

Overfladisk og kategorisk
Taraku trekker også frem den lave svarprosenten(12,8 prosent) på undersøkelsen, noe som kan vitne om en skjev rekruttering. Han beskriver videre undersøkelsen som overfladisk og kategorisk. Hovedårsaken til dette utspillet ligger i bokens "funn" som hevder at 97 prosent av norske muslimer er for likestilling mellom kjønnene.

– Det er gjerne de mest "civic-minded" som svarer på slike undersøkelser. Trolig svarer endel strategisk for å gi et positivt bilde av muslimer i samfunnet. Nettopp fordi debatten er så polarisert i offentligheten.

Klikk her for å lese innlegget i Aftenposten