– Etterkommerne er mest kriminelle

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) var tilstede da SSB presenterte flere nye rapporter, deriblant en som viste kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Foto: Hanna Skotheim
Norskfødte med innvandrerforeldre blir oftere siktet for kriminalitet enn innvandrere og befolkningen forøvrig, ifølge SSB-rapport. – Foruroligende, mener innvandrings- og integreringsministeren. 

Høyest er andelen gjerningspersoner blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det viser rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB): «Kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre».

Blant de over 15 år som var bosatt i Norge i 2010, var andelen gjerningspersoner 4,5 prosent i den øvrige befolkningen, 6,7 prosent blant innvandrere og 11, 3 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. Dette er de ujusterte tallene. I rapporten kan man også finne tall som er justert for alder, kjønn, bosted og sysselsetting. Her ser man at andelen siktede innvandrere er på 5,8 prosent. For norskfødte med innvandrerforeldre e tallet 6,8 prosent. Det er altså en større andel kriminelle blant begge disse gruppene også når man justerer for alder og kjønn, men andelen er mindre.

Sammenlignet med tidligere studier, er det ikke noe nytt at det er en høyere andel gjerningspersoner blant både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med øvrig befolkning. Men det at andelen gjerningspersoner blant norskfødte med innvandrerforeldre er høyest, er nye funn i norsk sammenheng.

Dette er sårbare ungdommer som kan være enkle mål for grupper med en tydelig identitet.

Det er også nytt at det har vært en markant nedgang i andelen siktede personer blant både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra år 2000 til i dag. «En slik markert nedadgående trend finner vi ikke i øvrig befolkning, noe som betyr at andelen gjerningspersoner har nærmet seg hverandre», heter det i rapporten.

– Andelen gjerningspersoner varierer ut fra innvandringsgrunn. Det er for eksempel lav andel blant arbeidsinnvandrere. Flyktninger og norskfødte med foreldre som er flyktninger, er derimot overrepresentert som gjerningspersoner. 

Det sa Synøve N. Andersen under lanseringen av rapporten hos SSB 11. desember.

– Vi har lenge visst at innvandrere er overrepresentert innenfor kriminalitet i Norge. Det som er nytt er at det har skjedd en markant nedgang i kriminalitet over tid, sier førstekonsulent i SSB, Synøve N. Andersen, under presentasjonen av SSB-rapporten.
Foto : Hanna Skotheim

Blant norskfødte barn av flyktninger er det imidlertid en signifikant lavere andel gjerningspersoner enn blant flyktninger selv. «Dette kan tyde på at den betydelige overrepresentasjonen vi ser blant flyktninger, kan knyttes til utfordringer som er unike for deres bakgrunn, men at disse utfordringene ikke nødvendigvis gjelder for barna deres», står det i rapporten.

Når det gjelder årsaker til at andelen gjerningspersoner er høy blant innvandrere, er det uavklart i hvilken grad overrepresentasjonen skyldes situasjonen her i Norge eller situasjonen deres før de kom til Norge. Og når det gjelder årsakene til overrepresentasjon blant norskfødte med innvandrerforeldre er det meste uvisst per dags dato. Tidligere studier viser imidlertid at personer i denne gruppen befinner seg i en unik posisjon «mellom barken og veden» i sin søken etter identitet, kultur og tilhørighet.

Foruroligende
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var til stede da tallene ble lagt frem hos SSB. Noen av funnene gjorde henne urolig.

– Det mest foruroligende er at norskfødte med innvandrerforeldre ligger høyt på statistikkene. Det er foruroligende fordi det viser hvor vidt vi lykkes med at neste generasjon skal klare seg godt i Norge, sier Listhaug.

Det at flyktningene er overrepresentert som gjerningspersoner, mener hun er svært bekymringsfullt.

– En gruppe kan være overrepresentert, men utgjøre en liten andel i kriminalitetens Norge, sier Sigmund B. Mohn når han presenterer tallene for kriminalitet blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Foto : Hanna Skotheim

– Man kommer til Norge, får beskyttelse og blir gitt alle muligheter til å lykkes i et av verdens beste samfunn, og så velger man å begå kriminalitet. Det er nedslående.

– Hva kan gjøres konkret for å bedre statistikken?

– Vi må se på hvordan vi driver integreringsarbeid. Vi har sagt at vi vil se på introduksjonsordningen og måten den drives på, da den varierer mye fra kommune til kommune. Vi må få opp kvaliteten på undervisningen der og på den arbeidsrettede delen. Flere må i jobb og bli bidragsytere i Norge.

Det at rapporten viser en nedgang i andelen siktede personer blant både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, ser Listhaug på som bra, men hun er likevel ikke helt fornøyd.

– Vi er ikke fornøyd før kriminaliteten er på vei videre nedover. Dette må vi jobbe for å få til, og det gjør vi blant annet ved å satse på politiet og sette inn ressurser der.

Kort vei til kriminalitet
På facebook-veggen til medgrunnlegger av organisasjonen JustUnity, Yousef Bartho Al-Nahi, kommenterer han rapporten som ble lagt frem før jul. Han tar særlig for seg ett aspekt ved funnene; norskfødte med innvandrerforeldre.

– Mye av grunnen til at denne gruppen kom høyest opp på statistikken, er nok at de har foreldre som sliter med å integrere seg. Mange i foreldregenerasjonen har ikke erfart det norske samfunnet fra start, da de ikke har vært gjennom barnehagen, grunnskolen og ungdomsskolen, skriver han i innlegget.

Han mener norskfødte med innvandrerforeldre er ungdommer som kan føle seg sviktet av både foreldregenerasjonen og av samfunnet. Dette kommer av at foreldre ofte har et annet syn på det norske samfunnet og derfor oppdrar barna sine på den måten de selv ble oppdratt. Deres måte å oppdra på er ikke alltid kompatibel med samfunnet forøvrig.

– Da kan det være lett å falle utenfor og havne i en form for identitetskrise. Man kan føle seg lite sett og hørt, og man kan føle seg rotløs og forvirret, skriver Al Nahi.

– Dette er sårbare ungdommer som kan være enkle mål for grupper med en tydelig identitet. En gruppe der man møter likesinnede og får oppleve mestring og forståelse. Da kan veien til en gjeng eller til rus og kriminalitet være ganske kort, fortsetter han og hevder at dette ikke er noe nytt for politikerne.

– Denne utviklingen har de fleste stått og sett på mens det har skjedd. Det har blitt snakket om i flere år, og det er derfor politikerne har finansiert diverse løft på østkanten i Oslo i håp om å nå disse ungdommene, korrigere atferden deres og være behjelpelig med den eksistensielle krisen flere av dem står midt oppi. Disse tiltakene har derimot ikke alltid vært like vellykkede. Flere ganger kan det virke som systemet har tenkt at det går seg til og at disse ungdommene sikkert klarer seg, mener Al Nahi.

 
Foto : Arbeiderpartiet

Han mener SSB-rapporten gir et bilde av den store oppgaven samfunnet har foran seg.

– Dette er en oppgave vi ikke klarer å løse med mindre vi spiller på lag og setter ned noen dugnadstimer.