Høyrepopulistiske miljø benytter seg ofte av sosiale medier for å nå frem med sitt budskap.
Foto: Pixabay.com

Globalisering og spredning av høyrepopulisme

Mange entrer høyrepopulismens manesje gjennom anti-feminisme. Catherine Fieschi og Alice Marwick diskuterte nylig hvordan globalisering og bruk av sosiale medier spiller inn på den økende høyrepopulismen, skriver Agenda Magasin.

Utrop nr. 47/2017 (05.12.2017)

Catherine Fieschi, som jobber i den britiske tankesmien Counterpoint, besøkte nylig den norske tankesmien Agenda i Oslo, hvor hun snakket om høyrepopulismens utvikling. Hun forteller at populismen kan spores tilbake til finanskrisen i 2008 og migrasjonskrisen de siste årene, men påpeker samtidig at høyrepopulisme ikke er noe nytt fenomen.

Fieschi mener også at folks forventninger til politikk har endret seg mye i løpet av de siste årene.

– Folk er mye mer utålmodige. Globalisering og den digitale revolusjonen har skapt en følelse av at tradisjonell politikk er for treg og møysommelig. De politiske institusjonene har ikke holdt følge. Vi forventer fortsatt at folk skal stemme på den måten de alltid har stemt på, og vi forventer at de skal være fornøyd med måten de er representert på, samtidig som alt annet i livene deres har forandret seg.

Høyreekstremisme gjennom sosiale medier
Alice Marwick, førsteamanuensis i medievitenskap ved University og North Carolina, har forsket på hvordan høyreekstreme idealer finner veien inn i tradisjonelle medier, og var også en del av Agendas arrangement.

– I mange tilfeller beveger ideer om anti-feminisme, antisemittisme, anti-Islam og innhold fra flere fremmedfiendtlige miljøer seg fra sosiale medier, via hyperpartiske medier som ikke følger etablert presseetikk, før det gjerne plukkes opp av Fox News. Da kommer andre tradisjonelle medier i en skvis. De blir kritisert hvis de bidrar til å spre disse suspekte sakene, selv med en kritisk vinkling, og de blir kritisert for å holde tilbake informasjon hvis de ikke nevner det i det hele tatt, forteller hun til agendamagasin.no.

Anti-feminisme som ”gateway drug”
For de mange mennene som engasjerer seg i de digitale høyreekstreme miljøene, er anti-feminisme og anti-Islam, utbredte holdninger.

– De ser på feminister som motstandere av menn. Feminismen har fått en oppsving i USA de siste årene og det forklarer nok delvis den økte anti-feministiske strømningen. Deler av anti-feministbevegelsen tror at feminister styrer mediene, og at sannheten om undertrykking av menn blir holdt hemmelig for dem. Hvis man først tror at mediene lyver om én ting, er det kort vei til å tro at de lyver om alt mulig annet også. Antifeminisme er veien inn for mange som ender opp med ekstreme meninger, sier Marwick.

Høyrepopulismens spredning
Både Fieschi og Marwick mener at høyrepopulismen og ytre høyre er mer truende i dag enn tidligere. Sammenligner man Hvit-makt materialet i USA fra 50-60 år siden med dagens innhold, er det omtrent identisk, hevder Marwick. Forskjellen er at de samme gruppene nå har tilgang på medier som gjør at deres propaganda kan nå ut i massemediene.

Fieschi refererer i denne sammenheng til høyrepopulismens velgere som ”de nølende radikale”.

– Folk som ikke ville sett på seg selv som verken radikale eller som ekstremister, og som ser på seg selv som helt ordinære og vil aldri bevege seg i nærheten av denne typen ekstreme sider. Men det skjer en «trickle down»-effekt fra de ekstreme sidene. Populistene kan drive med det vi kaller «dog whistle»-politikk. Det betyr at populistene kan fremme tilsynelatende allment aksepterte holdninger, men de som er innforstått, hører det egentlige budskapet, forteller Fieschi.