Sykepleiermangelen bekymrer sykepleiere

Eirin Vesterdal Larsen (40) har arbeidet innenfor eldreomsorgen siden 2005. Hun merker at det er blitt færre sykepleiere sammenlignet med antall eldre siden den gang
Foto: Kristian Mendoza
Bedre lønn og forutsigbar arbeidstid vil rekruttere flere sykepleiere. Det vil igjen gi flere ressurser i møte med de eldre, ifølge både sykepleiere og forskere.

Les også: Færre pleiehender på flere eldre

Les også: Slik vil de redusere sykepleiermangelen

– Det er mye springing, og mye skal håndteres på kort tid. Vi får ikke den tiden med pasientene som vi ønsker.

Skjerpede språkkrav er også avgjørende. Kan man ikke kommunisere med de eldre, kan det fort oppstå misforståelser.

Hovedtillitsvalgt i Sykehjemsetaten, Eirin Vesterdal Larsen (40), sitter i kantina på Grünerløkka Sykehjem i Oslo der hun jobber som sykepleier. Helt siden 2005 har hun arbeidet på sykehjem, og konsekvensen av sykepleiermangelen og oppbyggingen av eldrebølgen mener hun bare har blitt tydeligere med årene.

– Sykepleiermangelen vokser fordi det blir flere eldre. I tillegg er de eldre er sykere og trenger mer oppfølging enn tidligere. Eldrebølgen er stor sammenlignet med den bemanningen vi har av fagpersonell.

For selv det blir flere eldre, står antall pleiere på stedet hvil. I tillegg har det blitt flere arbeidsoppgaver som krever sykepleierkompetanse.

– Det må opprettes flere sykepleierstillinger. Er vi flere sykepleiere, får vi arbeidet med større kvalitet og gitt de eldre den pleie og omsorg de har krav på. Nå er det innvilget mer penger til nye stillinger i 2018, så det er et skritt i riktig retning, sier Larsen.

Men opprettes det flere sykepleierstillinger, er det noen som må fylle disse. Ifølge forskning er gjennomsnittlig pensjonsalder for sykepleiere 57 år. I tillegg slutter 20 prosent av sykepleiere i yrket i løpet av de 10 første årene etter at de er ferdig utdannet.

– Lønnen må opp på et nivå som gjør at folk synes det er verdt å jobbe innenfor eldreomsorgen. Et voksende fagmiljø vil også kunne rekruttere flere, da det gjør det tryggere å være i jobb, mener Larsen.

Selv om strengere karakterkrav kan komme til å utelukke flere fra yrket, mener Larsen en skjerping er positivt.

– Å kreve tre i både matte og norsk for å komme inn på sykepleierutdanningen, er rett vei å gå. Hvis man regner feil eller gjør feil når man skal håndtere medisiner, kan det få store konsekvenser. Skjerpede språkkrav er også avgjørende. Kan man ikke kommunisere med de eldre, kan det fort oppstå misforståelser, sier Larsen.

Frustrert og stresset
Sykepleier ved Solvang helsehus i Oslo, Grazyna Madra (55), er helt enig i at språkkravene må være høye. Selv er hun fra Polen og ble rekruttert som sykepleier til Norge gjennom NAV. Før Madra kunne begynne å arbeide i Norge, måtte hun gjennom fire måneder med norskkurs i Polen og ett år i Norge ved siden av sykepleieryrket. I dag er kravene mye strengere, noe Madra mener er positivt.

– Det er begrenset hvor mye norsk man kan etter fire måneder. Da jeg startet å jobbe som sykepleier i Norge, kunne jeg noe norsk, men jeg lærte mest ved å arbeide.

Madra trives godt i jobben som sykepleier, men hun har merket negative forandringer i løpet av de 15 årene hun har arbeidet i eldreomsorgen.

– Det er mer frustrerende enn før, og jeg er mer stresset og irritert. Før kunne jeg dra hjem etter jobb og legge alle tanker fra meg. Nå tar jeg nærmest med meg arbeidet hjem. Alt som har skjedd på jobb fortsetter å kverne i hodet mitt. «Husket jeg å gjøre det?» , er et spørsmål som ofte kan dukke opp i hodet mitt, forteller Madra.

T.h.: Sykepleier Grazyna Madra (55) jobber til vanlig på Solvang helsehus. Dagen hun møter Utrop har hun fri. Ved siden av sitter Eirin Vesterdal Larsen (40).
Foto : Kristian Mendoza

Et økt antall syke eldre har bidratt til å gjøre situasjonen slik den er. Madra arbeider på et av fire helsehus som ble opprettet juli 2015. De har korttidsplasser der eldre er etter at de har vært på sykehus. Her skal de rehabiliteres før de ifølge ordinær prosedyre skal hjem igjen, men ofte er de for syke.

– Politikerne ønsker at de eldre skal være hjemme så lenge som mulig. Det resulterer i at de eldre er enda sykere når de kommer til helsehuset eller på sykehjem, sier Madra.

Gjennom regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020, «Omsorg 2020» , skal kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i omsorgstjenestene økes. Dette gjøres i forbindelse med at regjeringen ønsker at flere skal kunne bo hjemme lenger og leve aktive og selvstendige liv, med individuelt tilpassede tjenester, trygghet og verdighet.

Larsen og Madra er ikke negative til tanken, men de mener planen må være mer realistisk.

– Det fungerer ikke for alle å bo hjemme lengst mulig, sier Larsen.

Mye frustrasjon og stress til tross; på spørsmål om de kommer til å stå i yrket sitt, svarer begge sykepleierne ja. Men Madra er bekymret for utsiktene.

– Hvis vi ikke blir flere sykepleiere, er vi meget bekymret for kvaliteten på den pleien og omsorgen vi får gitt til pasientene, sier Madra.

Manglende tilstedeværelse
Larsen og Madra er ikke alene om å føle på sykepleiermangelen. Brukere og pårørende merker også at det er for få sykepleiere. Det viser en NOVA-rapport der man har kartlagt pårørendes og brukeres erfaringer med sykehjem og hjemmesykepleien med et særlig fokus på kompetanse- og sykepleiermangelen. Det er Norsk Sykepleierforbund (NSF) som har gitt forskerne ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) oppdraget, ettersom de hadde en antagelse om at det er mangel på både sykepleiere og kompetanse.

– Først og fremst mener jeg det er viktig å få fram det at mange brukere og pårørende er fornøyde. Det blir ofte underkommunisert i den offentlige debatten. Samtidig er det viktige områder i helse- og omsorgssektoren som trenger en forbedring, sier Kristian Heggebø, forsker II ved NOVA og en av bidragsyterne til rapporten.

– De aller fleste var fornøyde med det sykehjemmet deres ektefelle eller foreldre var på, ifølge de ti kvalitative intervjuene jeg gjorde med pårørende. De fortalte historier om god ivaretakelse, trygghet og om relativt greie aktivitetsplaner, legger Janikke Solstad Vedeler til, også forsker II ved NOVA og Nordlandsforskning og en av bidragsyterne til rapporten.

Vedeler legger derimot ikke skjul på at noen informanter også fortalte om sykehjem som overhodet ikke fungerte.

Kristian Heggebø, forsker II ved NOVA og Janikke Solstad Vedeler, forsker II ved NOVA og Nordlandsforskning, har begge vært med å skrive rapporten om pårørendes og brukeres erfaringer med sykehjem og hjemmesykepleien.
Foto : Hanna Skotheim

– Dette var særlig på grunn av mangel på personale. De fortalte også om liten tilgang på faste kontaktpersoner.

I konklusjonen av rapporten nevnes særlig tre områder med forbedringspotensiale: Ledelse, tilstedeværelse og kompetanse.

– Hvor godt et sykehjem fungerer, kommer i stor grad an på ledelsen, sier Vedeler, som understreker at høyt sykefraværet i Norge kan knyttes til dårlig ledelse og arbeidsmiljø.

«Midlertidig status»
Kompetansen må også høynes, ifølge rapporten. I en undersøkelse fra 2016 gjennomført blant 4945 sykepleiere i hjemmesykepleien og på sykehjem, sa om lag halvparten av de spurte sykepleierne seg “helt eller delvis uenig i utsagnet om at de ivaretar pasienters psykiske plager og helseproblemer godt”.

Vedeler sier man kommer til kort nettopp på grunn av mangel på kompetanse om psykiske helseplager, men også på grunn av mangel på tid. Heggebø er enig og tror man kunne kommet lenger på psykisk helse-feltet hvis sykepleiere hadde mer tid til å sette seg ned å prate med pasienter og hadde mer tid til å opparbeide seg mer bevissthet omkring psykisk helse.

Språkkompetanse er også noe de to forskerne ser på som viktig.

– Det kan gå ut over pasientsikkerheten hvis ansatt og pasient ikke forstår hverandre, sier Vedeler.

Heggebø er enig, og mener det må stilles krav til basiskunnskaper ettersom man som sykepleier blant annet skal regne på medisiner.

– Samtidig tror jeg vi har rigget oss til litt feil i Norge ved at det er et for stort fokus på kvalifikasjonskrav og kursing, noe som gjør det nesten umulig for mange migranter og flyktninger å tre inn i arbeidsmarkedet. Dette gjør seg gjeldende selv i sektorer der det er et desperat behov for flere hender, sier Heggebø.

Han foreslår en form for «midlertidig status».

– La oss si at man ansetter en sykepleier for et år med krav om at vedkommende mestrer det språklige innen det året. I løpet av det året vil man ha en overordnet sykepleier som følger opp den “midlertidige sykepleieren” tett.

Heltidskultur
Det er et rekrutteringsproblem til sykepleieryrket, men det arbeides for å gjøre noe med det.

– Det jobbes mye med hvordan arbeidsplassene til sykepleierstudenter i praksis kan gjøres mer attraktive slik at praktikantene har lyst til å vende tilbake til samme arbeidsplass etter studiene, sier Vedeler.

Konkret arbeides det med å implementere en heltidskultur innenfor helse- og omsorgssektoren.

Heggebø tror dårlig rekruttering til sykepleierutdanningen også kan være en årsak til rekrutteringsproblemet.

– De flinkeste vil kanskje ikke søke seg til et slikt yrke fordi de ser hvor belastende det er. Hvis arbeidsvilkårene bedres og statusen til yrket øker blant folk flest, ville det hatt stor betydning, mener Heggebø.